Parat
16.09.2025
Kunstig intelligens er i ferd med å bli hverdagslig på norske arbeidsplasser. Da SINTEF la frem en ny rapport i juni 2025, ble det tydelig at teknologien tas i bruk mange steder - men at de ansatte ofte står igjen uten nødvendig opplæring og reell innflytelse.
Parat tok opp temaet kunstig intelligens (KI) under Arendalsuka, der denne teknologien setter tempo, tillit og tydelige ansvarslinjer på prøve. Arbeidsgiver ønsker ofte å komme raskt i gang, mens arbeidstakerne mangler både opplæring og retningslinjer.
Store forventninger - og tydelige hull
Rapporten «Kunstig intelligens i kunnskapsarbeid og samspillet med den norske modellen» ble lagt frem 12. juni 2025. Kartleggingen viste at tre av fire høyt utdannede allerede jobber på steder der teknologien tas i bruk. Likevel oppga bare 26 prosent at de hadde fått tilstrekkelig opplæring, og kun én av tre mente at ledelsen hadde involvert dem i innføringen. Rundt 20 prosent sa at tillitsvalgte var med i prosessene.
Under lanseringen advarte seniorforsker Andreas Dypvik Landmark mot konsekvensene av manglende involvering. Når verktøy velges uten at brukerne trekkes inn, svekkes både tilliten og den praktiske nytten. Rapporten dokumenterte også tydelige forskjeller i holdninger. Blant ansatte med høy inntekt var syv av ti positive til teknologien, mens optimismen var langt lavere blant dem med lavere lønn.
Forskerne kom med elleve anbefalinger, blant annet bred kompetansebygging, større åpenhet og tidlig involvering av ansatte og tillitsvalgte. De understreket at KI må støtte - ikke erstatte - menneskelig dømmekraft, og advarte mot fragmentert utvikling dersom virksomheter hver for seg forsøker å finne løsninger.
Regjeringens svar: praktiske råd
Bare noen dager senere, 16. juni 2025, lanserte regjeringen en nasjonal veileder for bruk av KI-assistenter. Ekspertgruppen bak veilederen ble ledet av NTNU-professor Jon Atle Gulla og besto av representanter fra akademia, næringslivet, offentlig sektor og arbeidslivets parter.
- Kunstig intelligens gir store muligheter for innovasjon, vekst og økt effektivite
Gå til medietStore forventninger - og tydelige hull
Rapporten «Kunstig intelligens i kunnskapsarbeid og samspillet med den norske modellen» ble lagt frem 12. juni 2025. Kartleggingen viste at tre av fire høyt utdannede allerede jobber på steder der teknologien tas i bruk. Likevel oppga bare 26 prosent at de hadde fått tilstrekkelig opplæring, og kun én av tre mente at ledelsen hadde involvert dem i innføringen. Rundt 20 prosent sa at tillitsvalgte var med i prosessene.
Under lanseringen advarte seniorforsker Andreas Dypvik Landmark mot konsekvensene av manglende involvering. Når verktøy velges uten at brukerne trekkes inn, svekkes både tilliten og den praktiske nytten. Rapporten dokumenterte også tydelige forskjeller i holdninger. Blant ansatte med høy inntekt var syv av ti positive til teknologien, mens optimismen var langt lavere blant dem med lavere lønn.
Forskerne kom med elleve anbefalinger, blant annet bred kompetansebygging, større åpenhet og tidlig involvering av ansatte og tillitsvalgte. De understreket at KI må støtte - ikke erstatte - menneskelig dømmekraft, og advarte mot fragmentert utvikling dersom virksomheter hver for seg forsøker å finne løsninger.
Regjeringens svar: praktiske råd
Bare noen dager senere, 16. juni 2025, lanserte regjeringen en nasjonal veileder for bruk av KI-assistenter. Ekspertgruppen bak veilederen ble ledet av NTNU-professor Jon Atle Gulla og besto av representanter fra akademia, næringslivet, offentlig sektor og arbeidslivets parter.
- Kunstig intelligens gir store muligheter for innovasjon, vekst og økt effektivite
