AddToAny

Melkeveien

Melkeveien
Omdømmet til melkekua har falt dramatisk, samtidig eksploderer salget av plantebasert melk. Fra å være en sentral skikkelse i skapelseshistorien, fremstilles kua nå som selve symbolet på dommedag. Må Audhumla vike, eller representerer det endrede markedet en mulighet næringen kan dra nytte av?
KONSUMET AV KUMELK har hatt en dramatisk nedgang fra 80-tallets daglige halvliter til dagens lille melkeglass. De 180 literne vi drakk årlig, er nå redusert til 80. Og parallelt med at kumelka mister sin appell, blir plantebaserte alternativer stadig mer populære.
Utviklingen maler et dystert bilde for landets resterende melkebønder, men realiteten er at nordmenn ønsker bonden vel. Forbrukerundersøkelser viser at vi vil ha kortreist, norsk mat og levende bygder. Grunnen til at stadig fler av oss velger plantemelk er av hensyn til helse, dyrevelferd og klima.
Disse hensynene er ikke motstridende, men i tråd med melkebondens interesser. Plantedrikkens popularitet er dermed ingen dommedagsprofeti, men symbolet på et håpefullt momentum næringa kan nytte seg av.

DEN FØRSTE KJENTE referansen til plantemelk, «melkede søte mandler», kommer fra en arabisk kokebok utgitt i 1226. Her i Europa skal drikken ha blitt brukt som et alternativ til kumelk i fastetida, og i en engelskspråklig tekst fra 1390-tallet refereres det til «almond mylke».
Siden den gang har det kommet flere plantebaserte melkealternativer til norske butikkhyller - hovedsakelig laget av havre, ris, soya, mandel og kokosnøtt. Førstnevnte er en svensk oppfinnelse, og ble utviklet ved Lund Universitet så seint som på 90-tallet. Det var Rickard Öste, grunnleggeren av plantemelkprodusenten Oatly, som var på utkikk etter et lokalt, sunt og bærekraftig alternativ til allergikere.
Nå har Oatly eksistert i snart 20 år, og som tenåringer flest har bedriften ytret sterke meninger med få hemninger. Deres kontroversielle markedsføring predikerer blant annet om en «post-melk-generasjon» og sammenligner melkedrikking med alkoholisme. Både melke- og kornbønder reagerer på den skarpe tonen, for som det ble skrevet i en svensk avis: «Forutsetningen for at Oatly skal kunne produsere havremelk er svenske melkebønder». Havren trenger kugjødsla for å vokse.
Den skarpe retorikken har vist seg å være en god strategi for bedriftens salgstall, men er lite konstruktiv i møte med landbruket. Etter flere provokasjoner tok meieri-industrien Oatly til retten og vant. - Du kan ikke kritisere kumelk i Sverige uten å få en storm tilbake, svarte kreativ sjef Martin Ringqvist, og avviste at de hadde gått for langt. - For to uker siden, hvem snakket om bærekraftig melk da?
Klima er en av Oatlys kjernesaker. Ved å fremme gjennomsiktighet prøver de å gjøre matindustrien mer bevisste og ansvarlige for de utslippene som genereres. En betydelig andel av HVORFOR VELGE Ø-MELK?
Økologisk landbruk har et større biologisk mangfold, hvor flere ulike plantevekster, som kløver, urter og belgvekster trives. Økologiske kyr spiser økologisk fôr og er ofte ute på beite. Dette resulterer i at kyrne har et variert kosthold, som gir sunn og frisk melk med en gunstigere fettsyresammensetning og høyere andel omega-3 fettsyrer. Spesielt på sommeren ser man store ernæringsmessige forskjeller i økologisk og konvensjonell melk. Studier viser at det er 25 prosent mindre omega-6 fettsyrer og 62 prosent mer omega-3 fettsyrer i økologisk melk enn i konvensjonell melk. Økologiske kalver er de eneste som har krav på å die moren etter fødselen.
okologisknorge.no
Beitedyr er en del av karbonkr
Gå til mediet

Flere saker fra Ren Mat

Om eg fortel deg at huda di er eit økosystem, kva ynskjer du å gje ho?
Ren Mat 01.12.2023
Reins Kloster Akevitt, ble først lansert i 2012 etter at Reins Kloster og 3-4 andre gårder med tidligere tilknytning til Klosteret gikk sammen for å lage Norges første økologiske akevitt.
Ren Mat 01.12.2023
DEN GRØNNESTE VINEN er den som ikke drikkes. Slik resonneres det i hvert fall rundt strøm som ikke brukes.
Ren Mat 01.12.2023
Du trenger
Ren Mat 01.12.2023
Julen er høysesong for å nyte vår nasjonalsprit norsk akevitt. Brennevinet har i løpet av de siste tiårene gått fra å være ansett som fattigmanns trøst til å bli en nasjonal merkevare som kan måle seg med hvilken som helst importert brennevin.
Ren Mat 01.12.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt