BUSKAP
25.06.2021
Hvis Fylkesmannen hadde fått viljen sin i 1995 hadde det ikke vært noen melkekyr igjen i Harangsfjorden i Nordland. Uten melkeproduksjon på Haugen hadde hurtigbåtanløpet fort blitt en saga blott og med det grunnlaget for et lokalsamfunn «bortafor, innafor der ingen trudde nokon kunne bu».
Heldigvis ble det politisk omkamp i fylkestinget i Nordland den gangen og brødrene Paul-Arne og Svein Gaupen fikk tilskudd til å bygge om båsfjøset som hadde huset dyr sammenhengende siden 1883. Produksjonen lå da på 30 tonn melk. Ombyggingen til løsdrift kom i mål under kalkulert pris, og dette ble starten på investeringer i flere etapper fram til dagens fjøs med 27 melkekyr og ei kvote på 262 000 liter.
- Det var enten å bygge eller å slutte. Hadde vi ikke fått klarsignal fra Fylkestinget den gangen hadde det ikke vært noen melkeproduksjon her i dag, slår Paul-Arne fast.
Bygde i flere etapper
I 1995 støpte Paul-Arne og Svein en stor kjeller og bygde to fjøs oppå (se bildet av fjøset). Det ene ble til løsdriftsfjøs med 10 liggebåser og en fiskebeinstall med tre plasser og ble tatt i bruk 1997.
Det andre fjøset sto uisolert fram til 2000 da det ble fylt opp med slaktegris. Dette prosjektet som ble sluttført i 1997 hadde et tak på rentefritt investeringslån på 530 000 kr. På grunn av stor egeninnsats, særlig med støping av kjeller, ble bare 340 000 brukt. Da driverne på Haugen senere søkte om å få ut de resterende 170 000 fikk de nei, fordi det forrige prosjektet hadde blitt for billig! Ny kamp mot den byråkratiske mølla, og etter hvert nådde de fram i fylkestinget denne gangen også.
Grisen ut og to fjøs blir til ett
I 2008 ble slaktegrisproduksjonen lagt ned og de to fjøsene slått sammen. Løsdriftsfjøset ble bygd om til kalv og ungdyr og grisehuset ble det nye kufjøse
Gå til mediet- Det var enten å bygge eller å slutte. Hadde vi ikke fått klarsignal fra Fylkestinget den gangen hadde det ikke vært noen melkeproduksjon her i dag, slår Paul-Arne fast.
Bygde i flere etapper
I 1995 støpte Paul-Arne og Svein en stor kjeller og bygde to fjøs oppå (se bildet av fjøset). Det ene ble til løsdriftsfjøs med 10 liggebåser og en fiskebeinstall med tre plasser og ble tatt i bruk 1997.
Det andre fjøset sto uisolert fram til 2000 da det ble fylt opp med slaktegris. Dette prosjektet som ble sluttført i 1997 hadde et tak på rentefritt investeringslån på 530 000 kr. På grunn av stor egeninnsats, særlig med støping av kjeller, ble bare 340 000 brukt. Da driverne på Haugen senere søkte om å få ut de resterende 170 000 fikk de nei, fordi det forrige prosjektet hadde blitt for billig! Ny kamp mot den byråkratiske mølla, og etter hvert nådde de fram i fylkestinget denne gangen også.
Grisen ut og to fjøs blir til ett
I 2008 ble slaktegrisproduksjonen lagt ned og de to fjøsene slått sammen. Løsdriftsfjøset ble bygd om til kalv og ungdyr og grisehuset ble det nye kufjøse
