Politiforum
24.10.2018
På slutten av 90-tallet jobbet jeg ved ett av lensmannskontorene på Romerike. Hver morgen gjennomgikk vi siste døgns hendelser og la planer for dagen. Var det noen som ikke hadde møtt til soning, vurderte vi om de skulle hentes inn.
En fredag morgen så vi at det hadde vært en hendelse om natten, hvor en av de som vi mente ikke hadde møtt til soning, var nevnt etter noe aktivitet. Vi bestemte oss for å avlegge han et besøk, for deretter å kjøre ham til fengslet for soning.
Vi var begge i sivil, tok en sivil bil og kjørte hjem til vedkommende. Vi banket på, uten respons. Så vi ropte navnet han
Gå til medietEn fredag morgen så vi at det hadde vært en hendelse om natten, hvor en av de som vi mente ikke hadde møtt til soning, var nevnt etter noe aktivitet. Vi bestemte oss for å avlegge han et besøk, for deretter å kjøre ham til fengslet for soning.
Vi var begge i sivil, tok en sivil bil og kjørte hjem til vedkommende. Vi banket på, uten respons. Så vi ropte navnet han