Fagpressenytt

– Der og da forsto jeg at arbeidsdagen til jernbanearbeiderne ikke kom til å bli den samme.
Volodomyr Kozelskyi, leder av Den Frie Jernbanefagforeningen i Ukraina (VPZU), ser meg inn i øynene. Han snakker om dagen Russland startet fullskala-angrepet på Ukraina.
Om morgenen 24. februar 2022 gikk han som vanlig gjennom Kyivs gater på vei til sitt kontor på hovedjernbanestasjonen. Dagen skilte seg likevel fra andre arbeidsdager, for angrepet på landet og hovedstaden Kyiv var godt i gang.
Like før hadde to missiler truffet området han nå gikk gjennom. Så hørte han lyden av raketter som eksploderte rundt omkring i byen.
Da han ankom togstasjonen, var evakueringen allerede i gang. Perrongene var fulle av redde mennesker som ville flykte vestover og ut av landet.
– Situasjonen var kaotisk, beskriver Kozelskyi.
Begynte som 14-åring
64-åringen har i realiteten vært tilknyttet jernbanen i hele sitt liv. Eller som han selv sier;
– Jeg har den ukrainske jernbanen i mitt DNA. Kozelskyi er født i Vinnytsia oblast (fylke), som deler grense med nabolandet Moldova i sør. Vinnytsia togstasjon har lenge vært et viktig historisk knutepunkt mellom Kyiv, Odesa, Vest-Ukraina og sentrale deler av landet.
Volodomyr Kozelskyi begynte på jernbanens fagskole allerede som 14-åring, ikke ulikt flere i familien.
På begynnelsen av 70-tallet var han ferdig med grunnutdanningen, og begynte å jobbe på et depot.
Her oppbevares og repareres både tog og annet utstyr de trenger på jernbanen. Siden han var under 18 år, var det ikke alle oppgaver han hadde lov til å utføre.
– Etter at jeg hadde jobbet der en stund, tilbrakte jeg to år i hæren. Så returnerte jeg til jernbanen, forteller Kozelskyi.
Og der ble han værende.
Nå er forholdene på arbeidsplassen snudd helt på hodet.
– Man kan trygt si at medlemmenes arbeidsdag har endret seg, sier Volodomyr Kozelskyi.
– Jernbanea