Fagpressenytt

På en varm og fin sensommerdag er Fotterapeuten invitert til å besøke den tidligere løpsdronningen, Ingrid Kristiansen (64), i hennes hjem på vestkanten av Oslo. Det er for øvrig ikke bare hjemmet, men også arbeidsplassen hennes. I første etasje har hun et kombinert kontor og treningsrom, med blant annet to tredemøller og en ergometersykkel.
Det er her hun tar imot klientene som ønsker veiledning enten i hvordan de skal komme i gang med trening eller bli bedre. Om hun ikke er så glad i tittelen «personlig trener», medgir hun at det er det hun er. Hun tilbyr veiledning for alle nivåer, både toppidrettsutøvere, bedriftsløpere og mosjonister. Ved siden av leder hun en løpsgruppe og en stavgangsgruppe ukentlig. Jobben er en familiebedrift, selv om hun anslår at hun styrer omtrent 80 prosent selv.

Besøk hos fotterapeut
Siden det er så fint vær, setter vi oss ute på terrassen. Ingrid Kristiansen starter umiddelbart med å fortelle historien om den ene gangen hun var hos fotterapeut:
- Det var for en 27-28 år siden, etter at vi hadde flyttet til Oslo fra Stavanger. Det var moren min som mente jeg burde oppsøke en fotterapeut, så jeg besøkte en som holdt til på Røa. Jeg tror hun ble lettere sjokkert da hun så føttene mine. De var ikke akkurat pene. Jeg hadde blå negler, sopp under tærne, hard hud og alt som følger med når du løper og svetter mye i joggesko, også uten sokker. Det gir god næring til alt det som ikke skal være der.
Fotterapeuten var dyktig, gjorde jobben og mente Ingrid Kristiansen burde komme til behandling jevnlig. Som småbarnsmor som trente for å være med i OL og andre mesterskap, følte idrettsutøveren imidlertid ikke at hun hadde tid til det. Hun prioriterte heller ikke å gå til fysioterapeut. I stedet fikk hun fotterapeuten til å lære henne litt opp i hvordan hun selv kunne stelle det viktigste med f