Bedre Skole
16.09.2016
Matematikkompasset brukes til å utvide læreres praksis i møte med elever i matematikkvansker. Gjennom å visualisere samspill, intensjonene med opplæringen og matematiske handlinger kan dette redskapet bidra til å sette retning for elevers ønskede utvikling.
Det er laget flere oversikter over forskning på matematikkvansker. Analyser av temaene viser at forskningen i liten grad henger sammen med læringsarbeidet i skolen.
I henhold til A bibliography with some comments (Magne, 1996) som inneholder ca. 3000 titler, har forskning på matematikkvansker og dyskalkuli hatt et beskjedent omfang sammenlignet med forskning på læring og matematikklæring. I tillegg viser Magne at forskningen omfatter relativt få tema, med hovedfokus på regning med små naturlige tall i en kontekst av symbol- og formalismekompetanse. Denne kompetansen, som betyr å kunne håndtere matematiske symboler og formelspråk, utgjør et snevert fokus ettersom det bare er én av åtte matematiske kompetanser1, som alle har gyldighet for matematikkundervisning på samtlige utdannelsestrinn (Undervisningsministeriet, 2002).
I avhandlingen Om det inte är dyskalkuli - vad är det då? (Sjöberg, 2006) drøftes forskningslitteraturen på matematikkvansker i perioden 1993-2003. Kompleksiteten i feltet kommer frem gjennom inndeling i pedagogiske, psykologiske, sosiologiske og medisinsk-nevrologiske årsaksforklaringer (Ahlberg, 2001). Uansett hvilken forklaringsmodell som velges, konstaterer Sjöberg at en stor overvekt av forskningslitteratur på matematikkvansker hentes fra nevrologiske og nevropsykologiske felt.
I en nyere håndbok om dyskalkuli og matematikkvansker (Chinn, 2015) fastholdes det at matematikkvanskefeltet er i sin forskningsbegynnelse sammenlignet med forskning på lese- og skrivevansker, men at feltet stadig utvikles. I håndbokas 31 kapitler opprettholdes funnene fra Magne og Sjöberg. Matematikkvanskene beskrives fra flere perspektiv, men det store flertallet av artiklene handler om nevrologiske og psykologiske problemstillinger, og problemer knyttet til regning med små naturlige tall.
Denne artikkelen beskriver ikke et forskningsarbeid, men et forsøk på å anvende annen forskning for å utvide praksis rundt arbeidet med matematikkvansker. Hensikten er å utvide forklaringsmodellene og den tenkningen om matematikkvansker som til nå har vært særlig vektlagt. Det betyr et større fokus på omgivelsene og personen i samspill om aktiviteter som innbyr til varierte deltagelsesformer i matematikklæring.
Matematikkvansker med nye øyne Et kompass er et navigasjonsredskap som angir retning. Når en matematikksituasjon er vanskelig, er det mange navigasjonsmuligheter. Flere parter skal sammen prøve å forstå situasjonen og kompleksiteten, som i et landskap. De skal utforme læringssituasjoner som gjør det mulig for grupper og enkeltelever å lære matematikk, delta i fellesskap og utvikle seg som personer, noe som krever samarbeid og samsending. Matematikkompasset (Daland & Dalvang, 2016) er et redskap som får frem viktige forhold som kan hjelpe til å sette fokus og retning for en ønsket utvikling. Kart og terreng er ikke gitt, men lokale svar kan skapes gjennom fornuftig kompassbruk.
Matematikkompasset er et redskap forfatterne har utviklet gjennom arbeidet med rådgivning og veiledning i det statlige spesialpedagogiske støttesystem, Statped. Oppdragene Statped får, handler ofte om å samarbeide med skoler og pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) om å undersøke og avhjelpe elever i matematikkvansker. Det kan dreie seg om enkeltelever i matematikkvansker, og hele skoler som opplever å ha for mange
Gå til medietI henhold til A bibliography with some comments (Magne, 1996) som inneholder ca. 3000 titler, har forskning på matematikkvansker og dyskalkuli hatt et beskjedent omfang sammenlignet med forskning på læring og matematikklæring. I tillegg viser Magne at forskningen omfatter relativt få tema, med hovedfokus på regning med små naturlige tall i en kontekst av symbol- og formalismekompetanse. Denne kompetansen, som betyr å kunne håndtere matematiske symboler og formelspråk, utgjør et snevert fokus ettersom det bare er én av åtte matematiske kompetanser1, som alle har gyldighet for matematikkundervisning på samtlige utdannelsestrinn (Undervisningsministeriet, 2002).
I avhandlingen Om det inte är dyskalkuli - vad är det då? (Sjöberg, 2006) drøftes forskningslitteraturen på matematikkvansker i perioden 1993-2003. Kompleksiteten i feltet kommer frem gjennom inndeling i pedagogiske, psykologiske, sosiologiske og medisinsk-nevrologiske årsaksforklaringer (Ahlberg, 2001). Uansett hvilken forklaringsmodell som velges, konstaterer Sjöberg at en stor overvekt av forskningslitteratur på matematikkvansker hentes fra nevrologiske og nevropsykologiske felt.
I en nyere håndbok om dyskalkuli og matematikkvansker (Chinn, 2015) fastholdes det at matematikkvanskefeltet er i sin forskningsbegynnelse sammenlignet med forskning på lese- og skrivevansker, men at feltet stadig utvikles. I håndbokas 31 kapitler opprettholdes funnene fra Magne og Sjöberg. Matematikkvanskene beskrives fra flere perspektiv, men det store flertallet av artiklene handler om nevrologiske og psykologiske problemstillinger, og problemer knyttet til regning med små naturlige tall.
Denne artikkelen beskriver ikke et forskningsarbeid, men et forsøk på å anvende annen forskning for å utvide praksis rundt arbeidet med matematikkvansker. Hensikten er å utvide forklaringsmodellene og den tenkningen om matematikkvansker som til nå har vært særlig vektlagt. Det betyr et større fokus på omgivelsene og personen i samspill om aktiviteter som innbyr til varierte deltagelsesformer i matematikklæring.
Matematikkvansker med nye øyne Et kompass er et navigasjonsredskap som angir retning. Når en matematikksituasjon er vanskelig, er det mange navigasjonsmuligheter. Flere parter skal sammen prøve å forstå situasjonen og kompleksiteten, som i et landskap. De skal utforme læringssituasjoner som gjør det mulig for grupper og enkeltelever å lære matematikk, delta i fellesskap og utvikle seg som personer, noe som krever samarbeid og samsending. Matematikkompasset (Daland & Dalvang, 2016) er et redskap som får frem viktige forhold som kan hjelpe til å sette fokus og retning for en ønsket utvikling. Kart og terreng er ikke gitt, men lokale svar kan skapes gjennom fornuftig kompassbruk.
Matematikkompasset er et redskap forfatterne har utviklet gjennom arbeidet med rådgivning og veiledning i det statlige spesialpedagogiske støttesystem, Statped. Oppdragene Statped får, handler ofte om å samarbeide med skoler og pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) om å undersøke og avhjelpe elever i matematikkvansker. Det kan dreie seg om enkeltelever i matematikkvansker, og hele skoler som opplever å ha for mange
