- Denne Skamstøtta er ei av fire som er spreidde rundt i verda. Den mest berømte av dei blei plassert på Hongkong-universitetet i 1997 for å minnast massakren på Tiananmen-plassen i 1989. Dessverre bestemte styresmaktene i Hongkong i desember i fjor at universitetet måtte ta den vekk av tryggingsårsaker, fortalde Egenæs.
Eit symbol for demonstrantane og folket i Hongkong
Han peika på at sjølv om Skamstøtta blei laga til minne om Tiananmen-massakren, er det også eit symbol på demonstrantane og det modige folket i Hongkong som for få år sidan gjekk ut i gatene.
- Medan me står her i dag, vil me bruka den som minne på alle offera for dei kinesiske styresmaktene sine mange brutale brot på menneskerettane, - i Tibet, i Xinjiang og i heile landet og utanfor, sa John Peder Egenæs.
Han trekte fram at støtta også skal minna oss om at misbruk ikkje berre var noko som føregjekk tidlegare, men i høgste noko som går føre seg akkurat no.
- Dei kinesiske styresmaktene gjer alt dei kan for å fjerna alle minne om fortidas overgrep. Dei prøver også ved hjelp av neddugga speglar å skjula overgrepa mot menneskeslekta som skjer i dag Skamstøtta står her for at me skal minnast offera for overgrepa til dei kinesiske styresmaktene, men også for at me skal stå opp for menneskerettane for alle i Kina, sa Egenæs.
HYLLA MENNESKEMARKERTE KUNSTVERK: UiO-rektor Svein Stølen og Amnestys generalsekretær John Peder Egenæs (bak Stølen) trekte i trådane saman med den danske kunstnaren Jens Galschiøt (t.v.)då det blei bestemt å setja opp "Skamstøtta" i Universitetshagen. (Foto: Martin Toft)
- Blei ståande på kinesisk jord
Og
