- Ola Borten Moes påstand om at det er relativt sett færre synlige forskere og professorer i samfunnsdebatten nå enn tidligere, lar seg rett og slett ikke belegge med forskning, sier Kristian Bjørkdahl ved Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo.
Sammen med flere kolleger har han forsket på temaet de siste tre årene.
Og Ola Borten Moes påstander er slett ikke er av ny dato, mener Bjørkdahl.
- Dette er løsrevne påstander forskere stadig vekk møter på. Vi har prøvd å se på tall rundt dette, og selv talleksperten trekker fram at det ikke finnes tall og fakta for å kunne belegge dette over tid. Man har rett og slett ikke en verdi for hvor mye deltakelse man burde sett, og dermed ingen baseline å måle ut fra, sier Bjørkdahl.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe trakk i intervjuet med Khrono linjene tilbake helt til 1814.
- For meg fungerer en slik innramming dårlig. På den tiden var Norge styrt av professorpolitikere. Landet ble styrt av professorer, og ved å trekke opp dette som sammenligning, sager jo Borten Moe over den grena han sitter på som politiker, sier Bjørkdahl.
Lite forskning
Sammen med en rekke kolleger har undervisningsleder ved Senter for utvikling og miljø (SUM), Kristian Bjørkdahl ved Universitetet i Oslo, de siste årene forsket på forskningskommunikasjon i Norge.
I disse dager leverer forskningsgruppen fra seg manuset til en bok om temaet.
- Det er forsket veldig lite på forskningskommunikasjon i Norge, sier Bjørkdahl og det var nettopp derfor SUM-forskerne søkte penger fra Forskningsrådet for å finne ut av det.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe fikk kritikk fra flere hold etter hans utspill i Khrono, der han mente at det aldri, relativt sett, hadde vært mindre deltakelse i den offentlige debatt fra akademikere enn nå. Og han etterlyste mer synlige forskere.
Khrono fikk også refs fordi vi ikke samtidig spurte statsråden om hvor han hadde disse opplysningene fra.
Borten Moe «har et inntrykk av» at det er slik
