Mannen jeg snakket med stirret på meg med et ampert blikk. Vi sto inne på det bilfrie området i borettslaget vårt og kranglet. Han hadde flyttet inn for ikke så lenge siden, og hadde nettopp parkert en stor varebil på plassen utenfor meg, øyensynlig uten å bære noe ut og inn. Det hadde skjedd flere ganger. Jeg hadde sagt fra, men han ville ikke høre. Fordi den bilen ofte sto parkert der, hadde jeg observert at en annen bil plutselig også begynte å bli parkert i nærheten.
Da ringte jeg styret. Heller ikke de var fra politiet. Men etter at de sa fra, med en helt annen sanksjonsmyndighet enn hva jeg hadde som vanlig beboer, ble det slutt på at varebilen ble parkert utenfor hos meg.
Igjen hadde jeg fått det bekreftet: Sosiale normer krever i ytterste konsekvens at det finnes en mulighet for håndhevelse og for straff.
Synet endret seg
Denne historien er i det store bildet banal og uviktig. Men for meg ble det nok en bekreftelse på at jeg tidligere hadde tatt feil i mitt syn på ordensmakt og politi.
Da jeg ble aktiv
