SKOG
13.02.2018
Siden 2016 har Moelven levert furukledning til byggenæringen som består av 100 prosent kjerneved, såkalt Malm100. I dag har dette blitt en ettertraktet ytterkledning hos miljøbevisste arkitekter og ambisiøse byggherrer.
Malmfuru betegner furu som har oppnådd stor mengde kjerneved, såkalt malmandel, på grunn av sin høye alder og seine og tette vekst. Kjerneved har en tett trestruktur og gir dermed en naturlig beskyttelse mot råte og soppangrep.
KUNNSKAPEN OM DEN LANGE HOLDBARHETEN som malmfuru har som utvendig kledning, har vært kjent i tusen år. Dette er kunnskap som er utviklet gjennom praktisk erfaring, og som har gått i arv fra generasjon til generasjon i Norge. De siste årene har malmfuru fått sin renessanse.
Malmfuru har vært, og er fortsatt, et mye benyttet materiale i Norge. Det finnes en rekke eksempler på bygninger av malmfuru som har stått ubehandlet i flere århundrer og som fortsatt er tilnærmet like motstandsdyktige som da de ble reist. Urnes stavkirke og deler av Heddal stavkirke er gode eksempler.
FØR I TIDEN BEARBEIDET SKOGEIEREN gjerne treet på rot gjennom mange år, slik at andelen malm skulle bli størst mulig, før det ble felt. Slike furutrær vokser først og fremst i høyereliggende strøk. Selve «malmingen» skjer ved at harpiks fyller opp cellene i den innerste kjernen av treet. Slik dannes det en mørk kjerne som bevarer og forsterker furua, slik at den ikke så lett tar opp fuktighet.
Furutrær som vokser raskt i starten og saktere mot slutten av sin levetid, et vanlig vekstforløp for norsk furu, har størst andel kjerneved. Hundre år gamle furutrær har en kjernevedandel på om lag to tredjedeler av diameteren til treet. Ved å først sortere tømmeret og deretter planken nøye, er man ganske sikker på at man har et produkt som består av ren kjerneved.
S
Gå til medietKUNNSKAPEN OM DEN LANGE HOLDBARHETEN som malmfuru har som utvendig kledning, har vært kjent i tusen år. Dette er kunnskap som er utviklet gjennom praktisk erfaring, og som har gått i arv fra generasjon til generasjon i Norge. De siste årene har malmfuru fått sin renessanse.
Malmfuru har vært, og er fortsatt, et mye benyttet materiale i Norge. Det finnes en rekke eksempler på bygninger av malmfuru som har stått ubehandlet i flere århundrer og som fortsatt er tilnærmet like motstandsdyktige som da de ble reist. Urnes stavkirke og deler av Heddal stavkirke er gode eksempler.
FØR I TIDEN BEARBEIDET SKOGEIEREN gjerne treet på rot gjennom mange år, slik at andelen malm skulle bli størst mulig, før det ble felt. Slike furutrær vokser først og fremst i høyereliggende strøk. Selve «malmingen» skjer ved at harpiks fyller opp cellene i den innerste kjernen av treet. Slik dannes det en mørk kjerne som bevarer og forsterker furua, slik at den ikke så lett tar opp fuktighet.
Furutrær som vokser raskt i starten og saktere mot slutten av sin levetid, et vanlig vekstforløp for norsk furu, har størst andel kjerneved. Hundre år gamle furutrær har en kjernevedandel på om lag to tredjedeler av diameteren til treet. Ved å først sortere tømmeret og deretter planken nøye, er man ganske sikker på at man har et produkt som består av ren kjerneved.
S
