Panorama Nyheter
12.02.2020
Hvordan kunne et lutfattig land i Afrika klare å redusere barnedødeligheten med to tredeler i løpet av bare 20 år? Dette er historien om Malawis kraftfulle kamp for sine barn. Av Gunnar Zachrisen (tekst), Ken Opprann (foto), i MalawiMalawis øverste embetsmann på helse, legen Dan Namarika, gir Norge og norsk bistand toppkarakter for innsatsen i landet de siste to tiårene.
... Helsebistanden til Malawi er et unikt stykke norsk bistandshistorie. Storbritannia, USA, Tyskland og Norge har vært de viktigste giverlandene. Som dukker på utstilling i en gammeldags norsk lekebutikk. På rad og rekke. I hver sin trekasse.
I virkeligheten: bittesmå helt ferske verdensborgere, født til å leve i et av verdens aller fattigste land. Men samtidig utrolig heldige, fordi de er født i dag - og ikke for 20 år siden.
Like ved de nyfødte, premature barna og deres mødre står det en sykepleier og passer på. Få meter fra trekassene finnes det også oksygenapparater, kuvøser og annet utstyr. Oksygenapparatene surrer og går, som en hjelp for små mennesker med svake lunger.
«High Risk Unit»
Vi er på fødeavdelingens «High Risk Unit», på et sykehus noen kilometer utenfor byen Zomba i Malawi, for å rapportere om framskrittene innen barnehelse i Afrika. Knapt noe afrikansk land har klart det bedre enn jordbrukslandet Malawi.
- Jeg følte veene komme, så jeg skyndet meg. Heldigvis er ikke landsbyen så langt unna sykehuset, sier moren Dyna Witnes.
Hun sitter med et bittelite nydelig spebarn ved brystet. Barnet er bokstavelig talt: «en neve stor».
Dette er hennes fjerde barn. «En gutt», smiler hun. «Født noen uker for tidlig.»
- Jeg skjønte det var «for tidlig»
Landsbybonden Dyna er i slutten av 20-årene og framstår som en trygg og reflektert kvinne. Hun hadde kunnskap og var fullt klar over risikoen. Før hun kom hit til St. Luke's-sykehuset for å føde barnet sitt, hadde hun allerede gått til flere svangerskapskontroller.
De andre tre barna har hun født hjemme. Men denne gang dro hun til sykehuset - etter at mannen hennes hadde ordnet transport.
- Jeg skjønte jo at det var «for tidlig». Derfor pakket jeg tingene og kom meg hit.
Hun ser fornøyd ut der hun sitter, mens det lille guttebarnet sutter fornøyd på det helsebringende melkefylte brystet.
Må være minst 2,5 kilo
Trolig må Dyna og barnet hennes bli på sykehuset i 3-4 uker, under observasjon og i påvente av at barnet legger på seg.
- Barna må være over 2,5 kilo, før vi anser at det ikke lenger er høy risiko, forklarer den mannlige sykepleieren Noel Chikaonda.
Ved siden av daglig overvåkning og assistanse er oppgavene hans også å gi mødrene nødvendig informasjon om ernæring, infeksjonsfarer og hygiene.
- For de fortidlig-fødte er det særlig viktig å passe på å gi barnet nok varme. Mister barnet varme går det utover pusteevnen. Morens egen kroppsvarme er det beste hjelpemiddel, sier han.
Dødsrisiko: 37 ganger mer enn i Norge
St. Lukes-sykehuset dekker en befolkning på rundt 90 000 mennesker i landsbyene rundt Zomba og Machinga. Det eies av organisasjonen CHAM. Denne ikke-statlige kristne organisasjonen, som er Kirkens Nødhjelps mangeårige partner, driver over 200 helsefasiliteter rundt om i landet. I tillegg samarbeider den tett med myndighetene.Hver og en av disse sykehusene, samt de mange helsesentrene og helsepostene, er små brikker i det store puslespillet som er lagt i Malawi de siste årene.
I 1998 var det nærmere 190 døds-
Malawi
? Befolkning: Anslått til cirka 18 millioner, sterk befolkningsvekst. Var cirka 10 millioner i 1998.
? Hovedstad: Lilongwe ? Uavhengighet: 1964 (fra Storbritannia) ? Styresett: Tidligere ettpartistat, flerparti-demokrati siden 1994.
? President: Peter Mutharika ? Offisielle språk: Engelsk og chichewa.
? Viktigste næring: Jordbruk (blant annet mais og tobakk).
? BNI per capita: 270 dollar (Norge: 93820 dlr.) ? Andel fattige (inntekt under 1,25 dollar per dag): 72 prosent.
? Utviklingsnivå (HDI): 174.-plass av 189 land
fall for hvert tusende barn under 5 år i Malawi, ifølge Unicef (se graf). Et ekstremt og dramatisk høyt tall. (I Norge var det til sammenligning 5,1 per 1000 samme år - og i dag: 2,6 per 1000.) Bak de tørre tallene skjuler det seg samtidig et hav av menneskelig sorg og savn - for hver og en av familiene som ble rammet.
1999: en plan for endring
Men noen la en plan. For endring. For en storstilt helsedugnad og redningsaksjon. I 1999 kom den på plass. Malawiske helsemyndigheter ville jobbe i tett dialog og partnerskap med bilaterale og multilat
Gå til medietI virkeligheten: bittesmå helt ferske verdensborgere, født til å leve i et av verdens aller fattigste land. Men samtidig utrolig heldige, fordi de er født i dag - og ikke for 20 år siden.
Like ved de nyfødte, premature barna og deres mødre står det en sykepleier og passer på. Få meter fra trekassene finnes det også oksygenapparater, kuvøser og annet utstyr. Oksygenapparatene surrer og går, som en hjelp for små mennesker med svake lunger.
«High Risk Unit»
Vi er på fødeavdelingens «High Risk Unit», på et sykehus noen kilometer utenfor byen Zomba i Malawi, for å rapportere om framskrittene innen barnehelse i Afrika. Knapt noe afrikansk land har klart det bedre enn jordbrukslandet Malawi.
- Jeg følte veene komme, så jeg skyndet meg. Heldigvis er ikke landsbyen så langt unna sykehuset, sier moren Dyna Witnes.
Hun sitter med et bittelite nydelig spebarn ved brystet. Barnet er bokstavelig talt: «en neve stor».
Dette er hennes fjerde barn. «En gutt», smiler hun. «Født noen uker for tidlig.»
- Jeg skjønte det var «for tidlig»
Landsbybonden Dyna er i slutten av 20-årene og framstår som en trygg og reflektert kvinne. Hun hadde kunnskap og var fullt klar over risikoen. Før hun kom hit til St. Luke's-sykehuset for å føde barnet sitt, hadde hun allerede gått til flere svangerskapskontroller.
De andre tre barna har hun født hjemme. Men denne gang dro hun til sykehuset - etter at mannen hennes hadde ordnet transport.
- Jeg skjønte jo at det var «for tidlig». Derfor pakket jeg tingene og kom meg hit.
Hun ser fornøyd ut der hun sitter, mens det lille guttebarnet sutter fornøyd på det helsebringende melkefylte brystet.
Må være minst 2,5 kilo
Trolig må Dyna og barnet hennes bli på sykehuset i 3-4 uker, under observasjon og i påvente av at barnet legger på seg.
- Barna må være over 2,5 kilo, før vi anser at det ikke lenger er høy risiko, forklarer den mannlige sykepleieren Noel Chikaonda.
Ved siden av daglig overvåkning og assistanse er oppgavene hans også å gi mødrene nødvendig informasjon om ernæring, infeksjonsfarer og hygiene.
- For de fortidlig-fødte er det særlig viktig å passe på å gi barnet nok varme. Mister barnet varme går det utover pusteevnen. Morens egen kroppsvarme er det beste hjelpemiddel, sier han.
Dødsrisiko: 37 ganger mer enn i Norge
St. Lukes-sykehuset dekker en befolkning på rundt 90 000 mennesker i landsbyene rundt Zomba og Machinga. Det eies av organisasjonen CHAM. Denne ikke-statlige kristne organisasjonen, som er Kirkens Nødhjelps mangeårige partner, driver over 200 helsefasiliteter rundt om i landet. I tillegg samarbeider den tett med myndighetene.Hver og en av disse sykehusene, samt de mange helsesentrene og helsepostene, er små brikker i det store puslespillet som er lagt i Malawi de siste årene.
I 1998 var det nærmere 190 døds-
Malawi
? Befolkning: Anslått til cirka 18 millioner, sterk befolkningsvekst. Var cirka 10 millioner i 1998.
? Hovedstad: Lilongwe ? Uavhengighet: 1964 (fra Storbritannia) ? Styresett: Tidligere ettpartistat, flerparti-demokrati siden 1994.
? President: Peter Mutharika ? Offisielle språk: Engelsk og chichewa.
? Viktigste næring: Jordbruk (blant annet mais og tobakk).
? BNI per capita: 270 dollar (Norge: 93820 dlr.) ? Andel fattige (inntekt under 1,25 dollar per dag): 72 prosent.
? Utviklingsnivå (HDI): 174.-plass av 189 land
fall for hvert tusende barn under 5 år i Malawi, ifølge Unicef (se graf). Et ekstremt og dramatisk høyt tall. (I Norge var det til sammenligning 5,1 per 1000 samme år - og i dag: 2,6 per 1000.) Bak de tørre tallene skjuler det seg samtidig et hav av menneskelig sorg og savn - for hver og en av familiene som ble rammet.
1999: en plan for endring
Men noen la en plan. For endring. For en storstilt helsedugnad og redningsaksjon. I 1999 kom den på plass. Malawiske helsemyndigheter ville jobbe i tett dialog og partnerskap med bilaterale og multilat
