Panorama Nyheter
06.09.2017
Indonesias skogkledde torvmyrer er gigantiske klimabomber. I 2015 tok de fyr i et inferno av flammer og giftig røyk. Med norsk hjelp skal gjentagelse av brannkatastrofen unngås.
Det er stekende varmt ute på det flate området. Grønne planter og små busker er det første man ser. Men under den nye vegetasjonen ligger forkullede stubber og røtter, og selve jordsmonnet er svartsvidd. Så langt øyet rekker, er det ingen store trær som kan gi skygge for sola. Alt gikk tapt i en storbrann som startet sommeren 2015. En gruppe menn fra landsbyen Gohong forteller om følelsen av maktesløshet i møtet med flammene.
- Hele området brant ned. Vi hadde fått tak i en liten vannpumpe, men det monnet ikke, den var liten og ubrukelig, sier Jumadi, bonde og firebarnsfar.
Jumadi, som i likhet med mange i Indonesia bare har ett navn, er ulastelig antrukket i grå skjorte uten den minste krøll og med det mørke håret strøket glatt bakover. Han har et bekymret uttrykk i ansiktet. Han forteller at brannen ikke tok slutt selv da trærne og vegetasjon var brent opp.
- Brannen fortsatte nedover i bakken. Til slutt så vi ikke flammene lenger, bare røyk, sier han.
Den startet i juli, men ikke før i oktober var brannen slukket. Årsaken til at brannen kunne fortsette «under jorda» så lenge, er at det brannherjede området ligger på Fortsetter fra forrige side
torvmyr. Folk i landsbyen kjenner godt til brannrisikoen i disse områdene.
Skogkledd torvmyr har metertykke lag med torv, bygd opp gjennom tusener av år. Disse utgjør store karbonlagre som tar opp klimagassen CO2 fra atmosfæren. Men torvmyrene kan også bli gigantiske brannbomber, som er nesten umulige å slukke om de først tar fyr. Indonesia har verdens største forekomster av denne landskapstypen.
Henter inntekt fra skogen
Gohong er en av mange landsbyer som ligger langs elva Kahayan, som starter i det indre av verdens tredje største øy, Borneo, og siger langsomt sørover mot Javahavet. Havet er ennå et stykke unna, men nært nok til at tidevannet når opp til landsbyen.
Området som ble ødelagt var en kultivert skog som blant annet ble brukt til tapping av naturgummi. Til sammen gikk flere tusen hektar av landsbyens skogområder til grunne i 2015, og det vil ta mange år før nye trær kan høstes.
- Dette har selvfølgelig vært et stort inntektstap, sier Dundung, en annen av bøndene i landsbyen, og forklarer at hans familie må greie seg med betydelig mindre å rutte med enn før brannen.
Landsbyen ligger i provinsen Central Kalimantan, som er en av fem provinser som utgjør Indonesias del av Borneo. I likhet med flertallet av innbyggerne i det indre av Borneo hører folkene i denne landsbyen til den etniske gruppa dayak. Tradisjonelt har skogen vært en viktig ressurs for de ulike undergruppene av dayaker, og ikke minst et sted der man henter inntekt.
Røykla enorme områder
Sommeren og høsten 2015 var det mer enn 120 000 små og store branner i Indonesia, mange av dem på torvmyr. Central Kalimantan var blant provinsene som ble verst rammet. Branner er ikke uvanlig, men dette året fikk de et katastrofalt omfang. 2,6 millioner hektar - et areal større enn Oppland fylke - brant opp ifølge offisielle
Gå til mediet- Hele området brant ned. Vi hadde fått tak i en liten vannpumpe, men det monnet ikke, den var liten og ubrukelig, sier Jumadi, bonde og firebarnsfar.
Jumadi, som i likhet med mange i Indonesia bare har ett navn, er ulastelig antrukket i grå skjorte uten den minste krøll og med det mørke håret strøket glatt bakover. Han har et bekymret uttrykk i ansiktet. Han forteller at brannen ikke tok slutt selv da trærne og vegetasjon var brent opp.
- Brannen fortsatte nedover i bakken. Til slutt så vi ikke flammene lenger, bare røyk, sier han.
Den startet i juli, men ikke før i oktober var brannen slukket. Årsaken til at brannen kunne fortsette «under jorda» så lenge, er at det brannherjede området ligger på Fortsetter fra forrige side
torvmyr. Folk i landsbyen kjenner godt til brannrisikoen i disse områdene.
Skogkledd torvmyr har metertykke lag med torv, bygd opp gjennom tusener av år. Disse utgjør store karbonlagre som tar opp klimagassen CO2 fra atmosfæren. Men torvmyrene kan også bli gigantiske brannbomber, som er nesten umulige å slukke om de først tar fyr. Indonesia har verdens største forekomster av denne landskapstypen.
Henter inntekt fra skogen
Gohong er en av mange landsbyer som ligger langs elva Kahayan, som starter i det indre av verdens tredje største øy, Borneo, og siger langsomt sørover mot Javahavet. Havet er ennå et stykke unna, men nært nok til at tidevannet når opp til landsbyen.
Området som ble ødelagt var en kultivert skog som blant annet ble brukt til tapping av naturgummi. Til sammen gikk flere tusen hektar av landsbyens skogområder til grunne i 2015, og det vil ta mange år før nye trær kan høstes.
- Dette har selvfølgelig vært et stort inntektstap, sier Dundung, en annen av bøndene i landsbyen, og forklarer at hans familie må greie seg med betydelig mindre å rutte med enn før brannen.
Landsbyen ligger i provinsen Central Kalimantan, som er en av fem provinser som utgjør Indonesias del av Borneo. I likhet med flertallet av innbyggerne i det indre av Borneo hører folkene i denne landsbyen til den etniske gruppa dayak. Tradisjonelt har skogen vært en viktig ressurs for de ulike undergruppene av dayaker, og ikke minst et sted der man henter inntekt.
Røykla enorme områder
Sommeren og høsten 2015 var det mer enn 120 000 små og store branner i Indonesia, mange av dem på torvmyr. Central Kalimantan var blant provinsene som ble verst rammet. Branner er ikke uvanlig, men dette året fikk de et katastrofalt omfang. 2,6 millioner hektar - et areal større enn Oppland fylke - brant opp ifølge offisielle
