Fagpressenytt

Chris Gastmans og hans kolleger ved Senter for medisinsk etikk i Leuven startet sin utforskning av emnet seksualitet og demens i 2011. - Vi så at temaet var et tabu, og at den etiske forskningslitteraturen inne-holdt ytterst lite om seksualitet i sykehjem. På den andre siden framgikk det av våre samtaler med pleierne at de i sin daglige omsorg ble konfrontert med seksuelle uttrykk blant beboere med demens på sykehjem. Så temaet var en realitet, uten at det fantes verken retningslinjer eller refleksjon om hvordan man skulle håndtere dette. Pleierne følte seg veldig alene i situa-sjonen, forteller Chris Gastmans.
GEnrusynsntelamgaettisfkolri tetenrantyur«gajenntnhormopgoanlogginyn»ledet arbeidet. - Vi søkte på alt som var publisert i hele verden de siste 20 år, men fant bare 25 studier med etisk refleksjon knyttet til seksualitet og demens. Artiklene var dominert av tradisjonelle sykepleieholdninger, der et sentralt aspekt var at seksualitet blant eldre er greit så lenge dehar samtykkekompetanse og gir sin tillatelse. Når det gjaldt personer med alvorlig demens ble det beskrevet som et stort problem at de, til tross for at de ikke har kognitiv kapasitet til å gi sitt samtykke, husker at de er seksuelle vese-ner, forteller han. I sin neste studie (1) utviklet Gastmans og hans kolleger derfor et rammeverk som gjør personer med demens kompetente til å be-stemme om de vil være seksuelt aktive eller ei. F-iVrei idseennttirfaisleer taesfpireeksteenrtrale aspekter, og startet med The decentered self; at vi mennesker på ett nivå alltid forblir fremmede for oss selv og andre. Dette er en dimensjon ved ethve