Bioingeniøren
20.08.2018
Hos Sykehuset Østfold får noen barn og ungdommer lystgass når de skal ta prøver. Erfaringene er gode. Undersøkelsesrom E027 på Sykehuset Østfold Kalnes ser ut som et hvilket som helst rom på et hvilket som helst norsk sykehus.
Veggene er kritthvite, belysningen type flom, møblementet består av seng, skap, vask og et par stoler.
Les merLikevel. Det er noe med stemningen.
- Pust dypt inn, sier sykepleier Cathrine Iren Iversen, mens hun holder en maske foran ansiktet til Chaed Rafah (16).
Bak ryggen til Rafah gjør en lege og sykepleier de siste forberedelsene før ettermiddagens spinalpunksjon. Hansker tas på, reagensrør settes frem, den lange sprøyten gjøres klar. Snart har Rafah pustet i masken i de påkrevde fire-fem minuttene.
- Nå begynner legen å vaske ryggen din, forteller Iversen til Rafah.
- Du sitter veldig fint. Fortsett å puste, sier hun.
- Nå kommer stikket i ryggen.
Dér er spinalpunksjonen gjort og tappingen begynt. Og Rafah?
Hun har latterkrampe.
Vil ha mindre tvang
Lykkeligvis er det lite
