Utdanning
17.10.2025
Forskere mener at konspirasjonstenkning utfordrer lærere og elever i klasserommene. - Vi må hjelpe elevene å utforske konspirasjonene. Ydmyker vi dem, skyver vi dem bare lenger bort, sier lærer Anne Liv Vastveit.
- Akkurat na snakker elevene mye om Charlie Kirk og hvem som egentlig star bak drapet. De er ogsa opptatt av ulike teorier om hvordan og hvorfor enken reagerte som hun gjorde i dagene etter.
I klasserommet pa Hetland videregaende skole i Stavanger snakkes det ofte om konspirasjonsteorier.
- Elevene vet godt at konspirasjonsteorier ikke er allment akseptert i samfunnet, og jeg merker at de tester meg, sier Anne Liv Vastveit.
Hun er imidlertid skeptisk til a ga for mye inn i hva den enkelte elev sier og hvem som eventuelt tror pa hva.
- Dersom elevene føler at jeg ikke tar dem alvorlig eller at jeg utleverer dem, for eksempel ved a gi deg eksempler pa hva de sier og tror pa, sa mister jeg tilliten og ødelegger for undervisningen fremover, sier Vastveit.
Hun understreker likevel at hun sjelden møter elever som fremmer konkrete konspirasjoner i klasserommet.
Nylig mottok hun Solveig Bergsliens pris for kritisk tenkning i skolen, som deles ut av Universitetet i Stavanger. Vastveit fikk prisen for undervisningsopplegget «Demokratiets kompleksitet og konspirasjonens fristelse», som hun gjennomførte i engelsk pa 2. og 3. trinn.
Unge i Norge vet mindre om demokrati enn tidligere. Det viser den internasjonale studien om demokrati og medborgerskap, ICCS. Studien viser ogsa at likestilling mellom kjønnene anses som mindre viktig blant unge gutter i dag enn før, og at dette henger sammen med spredning av konspirasjonsteorier og oppblomstringen av den sakalte mannosfæren.
Derfor har forskere ved Norge
Gå til medietI klasserommet pa Hetland videregaende skole i Stavanger snakkes det ofte om konspirasjonsteorier.
- Elevene vet godt at konspirasjonsteorier ikke er allment akseptert i samfunnet, og jeg merker at de tester meg, sier Anne Liv Vastveit.
Hun er imidlertid skeptisk til a ga for mye inn i hva den enkelte elev sier og hvem som eventuelt tror pa hva.
- Dersom elevene føler at jeg ikke tar dem alvorlig eller at jeg utleverer dem, for eksempel ved a gi deg eksempler pa hva de sier og tror pa, sa mister jeg tilliten og ødelegger for undervisningen fremover, sier Vastveit.
Hun understreker likevel at hun sjelden møter elever som fremmer konkrete konspirasjoner i klasserommet.
Nylig mottok hun Solveig Bergsliens pris for kritisk tenkning i skolen, som deles ut av Universitetet i Stavanger. Vastveit fikk prisen for undervisningsopplegget «Demokratiets kompleksitet og konspirasjonens fristelse», som hun gjennomførte i engelsk pa 2. og 3. trinn.
Unge i Norge vet mindre om demokrati enn tidligere. Det viser den internasjonale studien om demokrati og medborgerskap, ICCS. Studien viser ogsa at likestilling mellom kjønnene anses som mindre viktig blant unge gutter i dag enn før, og at dette henger sammen med spredning av konspirasjonsteorier og oppblomstringen av den sakalte mannosfæren.
Derfor har forskere ved Norge
