LO-Aktuelt
18.02.2023
Mens debatten i Norge raser om strømprisene, pågår det en dragkamp om energipolitikken i EU. Fra kontoret i Brussel forsøker LO å påvirke utviklingen. - Er vi ikke til stede her, havner vi tre år på etterskudd, sier rådgiver Nora Hansen.
Norge er ikke medlem av EU. Men gjennom EØS-avtalen er vi likevel bundet av mye av det som bestemmes i Brussel. Det gjør det nødvendig å ha en stor norsk tilstedeværelse i EU-hovedstaden.
Nora Hansen (30) er ansatt på Brussel-kontoret til LO. Med en mastergrad i «Public policy» fra Paris, med energi som spesialisering, er hun LOs øyne og ører når det gjelder det som skjer i Europa på energiområdet.
Hun følger tett med på ulike prosesser, lovforslag og initiativ som er relevante å rapportere om til LO og forbundene. Med andre ord er hun tett på alle nyheter i Brusselbobla.
Ingen overraskelser
Hennes tilstedeværelse i Brussel gjør at fagavdelingen i LO får informasjon om sakene, også de kontroversielle, på et tidlig stadium.
- Da vet vi hva sakene dreier seg om og unngår overraskelser når de samme sakene etter hvert kommer til Norge, sier hun.
- Vi kan også gå til europeiske politikere og ta opp saker vi tenker er viktige for Norge på en eller annen måte. Saker som ikke vil komme til Norge før om tre til fem år. Da er det altfor sent å påvirke, sier Nora Hansen.
Av og til tar hun også imot besøk fra Oslo, og lager ulike arrangement for dem. Som for eksempel et energiseminar som ble holdt i forrige måned, med LO, NHO, EL og IT Forbundet og Fornybar Norge som arrangør.
Følger energipriskrigen
På 1950- og 60-tallet gikk folk i Norge over til strøm som hovedenergikilde. På begynnelsen av 90-tallet falt prisene kraftig. Vi tok strøm og lave priser som en selvfølge, som et fellesgode.
I dag er energipolitikk blitt sikkerhetspolitikk, samferdselspolitikk og egentlig det aller meste. Prisene har eksplodert. Avhengigheten av gass fra Russland ble tydelig da stormakten gikk til angrep på Ukraina.
EU er i førersetet som foregangsland på klimatiltak og utvikling av grønn industri, med «European Green deal» og «REPowerEU». Det første er en strategi for å oppnå Europas grønne skifte, og har vært en del av EU-kommisjonens politikk siden 2019. Det siste er en plan for utfasing og erstatning av russisk gass i det europeiske energisystemet som en respons til energikrisen i 2022.
Samtidig har USA tatt opp
Les opprinnelig artikkelNora Hansen (30) er ansatt på Brussel-kontoret til LO. Med en mastergrad i «Public policy» fra Paris, med energi som spesialisering, er hun LOs øyne og ører når det gjelder det som skjer i Europa på energiområdet.
Hun følger tett med på ulike prosesser, lovforslag og initiativ som er relevante å rapportere om til LO og forbundene. Med andre ord er hun tett på alle nyheter i Brusselbobla.
Ingen overraskelser
Hennes tilstedeværelse i Brussel gjør at fagavdelingen i LO får informasjon om sakene, også de kontroversielle, på et tidlig stadium.
- Da vet vi hva sakene dreier seg om og unngår overraskelser når de samme sakene etter hvert kommer til Norge, sier hun.
- Vi kan også gå til europeiske politikere og ta opp saker vi tenker er viktige for Norge på en eller annen måte. Saker som ikke vil komme til Norge før om tre til fem år. Da er det altfor sent å påvirke, sier Nora Hansen.
Av og til tar hun også imot besøk fra Oslo, og lager ulike arrangement for dem. Som for eksempel et energiseminar som ble holdt i forrige måned, med LO, NHO, EL og IT Forbundet og Fornybar Norge som arrangør.
Følger energipriskrigen
På 1950- og 60-tallet gikk folk i Norge over til strøm som hovedenergikilde. På begynnelsen av 90-tallet falt prisene kraftig. Vi tok strøm og lave priser som en selvfølge, som et fellesgode.
I dag er energipolitikk blitt sikkerhetspolitikk, samferdselspolitikk og egentlig det aller meste. Prisene har eksplodert. Avhengigheten av gass fra Russland ble tydelig da stormakten gikk til angrep på Ukraina.
EU er i førersetet som foregangsland på klimatiltak og utvikling av grønn industri, med «European Green deal» og «REPowerEU». Det første er en strategi for å oppnå Europas grønne skifte, og har vært en del av EU-kommisjonens politikk siden 2019. Det siste er en plan for utfasing og erstatning av russisk gass i det europeiske energisystemet som en respons til energikrisen i 2022.
Samtidig har USA tatt opp
