Bok og bibliotek
07.06.2018
I Bergen Offentlige Bibliotek sin nye serie «Litt.vit. light», var den kjente litteraturprofessor og nestor Erik Bjerck Hagen først ut. Tittel på forelesningen var «Lesegledens plass i forskningen», der faktorer som fremmer eller hemmer leseglede skulle identifiseres.
- Det skulle være enkelt å bli glad, ikke bare av litteratur, men også av forskning på litteratur, sier han, og ser utover de mange tilhørerne som fant veien til Musikkavdelingens noterom denne kvelden i april.
Forskerpraksis som gledesdreper. - Er det noe ved forskningen som er gledesdrepende? spør han, og peker så på hvordan konform, kjedelig og forknytt argumentasjon kan ha denne effekten. Det samme gjelder gjentakelser, og bruk av klisjeer. Forskere kan være for preget av moteriktige teorier om hva litteratur er eller bør være. Få litteraturvitenskapelige skrifter ser dessuten ut til å være skrevet ut fra glede, men heller gammel vane, plikt, irritasjon eller ekshibisjonisme. Alt dette er med på å drepe lesegleden.
Kunnskap om forfatteren, derimot, gir glede. Bjerck Hagen peker på at det i 80-og 90- tallets litteraturforskning var et forbud mot å drive
Gå til medietForskerpraksis som gledesdreper. - Er det noe ved forskningen som er gledesdrepende? spør han, og peker så på hvordan konform, kjedelig og forknytt argumentasjon kan ha denne effekten. Det samme gjelder gjentakelser, og bruk av klisjeer. Forskere kan være for preget av moteriktige teorier om hva litteratur er eller bør være. Få litteraturvitenskapelige skrifter ser dessuten ut til å være skrevet ut fra glede, men heller gammel vane, plikt, irritasjon eller ekshibisjonisme. Alt dette er med på å drepe lesegleden.
Kunnskap om forfatteren, derimot, gir glede. Bjerck Hagen peker på at det i 80-og 90- tallets litteraturforskning var et forbud mot å drive