Innvandrings- og inkluderingsminister Sylvi Listhaug er i Afrika «for å lære» om fluktsituasjonen og migrasjonsruter. Samtidig ønsker hun å få på plass returavtaler for mennesker som ikke har beskyttelsesbehov i Norge.
- Det er millioner på flukt på dette kontinentet, og vi må huske at det er mennesker som befinner seg bak statistikken. På reisen ønsker vi å lære mer om migrasjonsrutene som går gjennom Afrika. Slik det er nå dreier store deler av flyktning- og asyldebatten seg om andre områder, og man hører knapt om de jeg vil kalle «de glemte flyktningene», sa Listhaug i en uttalelse før hun dro fra Oslo.
Rundt tredve prosent av alle flyktninger og internt fordrevne i verden befinner seg fortsatt i Afrika, og antallet er ikke på veg nedover. Antall flyktninger i Uganda - landet som huser Afrikas største, og verdens femte største flyktningbefolkning - doblet seg i 2016. Sylvi Listhaug (FrP) reiser ikke dit, men besøker Sudan, Etiopia og Kenya - tre land som også huser hundretusener på flukt:
Første stopp på Listhaugs reise var Sudan. I tillegg til vel tre millioner internt fordrevne har landet tatt imot mer enn 400 000 flyktninger. Landets myndigheter har inngått en omdiskutert avtale der EU bidrar med finansiering til grensekontroll - med målsetning å forhindre migrasjon til Europa.
Etiopia - som den norske ministeren dro videre til - hadde tatt i mot 883 546 flyktninger ved utgangen av 2017. Bare i løpet av fjoråret krysset nærmere 100 000 mennesker grensene til Etiopia fra land som Sør-Sudan, Somalia og Eritrea.
Listhaug avslutter reisen i Kenya som bosetter nær en halv million flyktninger, hovedsakelig i leirene Kakuma nord i landet og i Dadaab mot grensa til Somalia. Brorparten av flyktningene er fra Somalia og Sør-Sudan, men landet har også tatt i mot mennesker på flukt fra DR Kongo - og fra Etiopia
Sylvi Listhaug har gjentatte ganger uttrykt at etiopere som ikke har fått lovlig opphold i Norge må returnere til hjemlandet. Men som Bistandsaktuelt tidligere har beskrevet er ikke etiopiske myndigheter nevneverdig opptatt av å oppfylle sin del av en avtale fra 2012. Dét håper Listhaug å endre med besøket, og trekker frem at Norge har et godt forhold til landet som mottok mer enn 400 millioner norske bistandskroner i fjor. På spørsmål fra Verdens Gang om Norge bør gi bistand «i bytte mot returavtaler» svarer ministeren unnvikende, men ifølge NTB har Listhaug tidligere uttalt at hun «vil gi bistand i retur for å få på plass slike avtaler».
- Forventer samarbeid ved bistand
I Norge befinner det seg rundt 600 etiopiere med avslag på sin asylsøknad - og som derfor må ut, men å stille krav til enkeltland om returforpliktelser knyttet bistand er lite hensiktsmessig, har kilder i Utenriksdepartementet opplyst. Bistandsaktuelt har forsøkt å få et telefon-intervju med Listhaug under Afrika-reisen, men grunnet tett program ba departementet om å få oversendt spørsmålene. Per epost svarer ministeren at returer er høyt prioritert av regjeringen; at dét er viktig for å bevare asylinstituttet.
- Ankomster av asylsøkere fluktuerer over tid, men det er kommet rundt 1400 fra disse landene siden 2015. I tillegg er de viktige transittland for asylsøkere fra andre land. Retur er viktig uavhengig av ankomstnivået, svarer Listhaug og
