Sykepleien
01.11.2018
En vanlig seneffekt etter kreftbehandling er cytostatikaindusert perifer polynevropati (CIPP). Denne artikkelen redegjør for en tverrfaglig tilnærming til lindring av CIPP.
Cytostatikabehandling mot kreftsykdom involverer bruk av en rekke særlig toksiske legemidler (1). Cytostatika reter seg for det meste mot å hemme DNA-replikasjonen i definerte faser der tumorceller er mer sårbare enn friske celler.
Til tross for at kreftforskning har vært et enormt satsingsområde gjennom mange år, har man så langt ikke klart å påvise store forskjeller mellom kroppens friske celler og kreftcellene. Dete medfører at cytostatika som behandling kan ha en betydelig bivirkningsprofil (1).
VARIERENDE ALVORLIGHETSGRAD
Langtidsoverlevelsen, på fem år eller mer eter diagnosetidspunktet, er i dag på mer enn 65 prosent blant alle kreftpasienter (2). Disse tallene skyldes først og fremst bedre behandling.
Men fremskritene innen onkologi har dessverre også en ulempe i form av ulike seneffekter for pasientene. Cytostatikabivirkninger rammer først og fremst celler med høy delingsaktivitet, som hud, slimhinne og benmarg, og ikke-tverrstripet muskulatur og nevroner.
I relativt nyere kreftbehandling benytes også taxaner, vinkaalkaloider og platinumforbindelser som cytostatika. Dete er stoffer som har en direkte toksisk virkning på perifere nerver (2). Disse stoffene brukes i behandlingen av de vanligste kreftsykdommene. Pasienter med lungekreft, lymfekreft, beinmargskreft, blodkreft, bein- og bløtvevskreft, brystkreft, testikkelkreft, mage-/ tarmkreft og gynekologisk kreft risikerer bivirkninger fra stoffene.
De ulike seneffektene har varierende alvorlighetsgrad. Noen kan være livstruende, mens andre, som perifer nerveskade, har mindre alvorlige, men likevel svært plagsomme symptomer og kan føre til lavere livskvalitet (2).
KAN BLI KRONISK
CIPP kan oppstå akut under cytostatikakur, enten midt i eller i noen tilfeller eter avslutet behandling. Symptomene er som regel avtakende (3). Hos noen kan det imidlertid bli en kronisk tilstand. Studier viser at en tredel av pasientene som blir rammet, sliter med plagene i flere år.
CIPP kan gi smerter fra nerver i leggen, prikking og nummenhet i fotsåle og hender, nedsat sensibilitet og balanse (3). Det kan også oppstå øresus, nedsat hørsel og autonome forstyrrelser (4).
CIPP er definert som skade på perifert nervesystem. Forskning viser at 85-95 prosent av pasienter som fikk cytostatikabehandling i form av oxaliplatin, fikk nerveskader, 45-98 prosent fikk nerveskader av cisplatinbehandling, og 57-98 prosent fikk nerveskader av vincristinbehandling. Av disse hadde 20 prosent sterke symptomer og 51 prosent milde symptomer (4).
Nevropatiutviklingen er først og fremst doseavhengig (5). Hvor hardt pasienten rammes, kan imidlertid også være genetisk betinget fordi evnen til nedbrytning av cytostatika er individuell, det kan være aldersbetinget fordi høy alder kan medføre axontap, og det kan påvirkes av andre nervesykdommer og/eller sykdommer som diabetes og alkoholisme (3).
Det er viktig å understreke at progresjon og residiv av tumor kan føre til liknende symptomer fra nervesystemet som CIPP (5). En slik mistanke må til enhver tid avklares med behandlende lege før diagnosen CIPP stilles.
SYKEPLEIETILTAK VED CIPP
Kreftpasienter står overfor en rekke utfordringer i møte med sin kreftsykdom (6). Sykdommen går gjennom ulike faser og påvirker pasientenes liv på flere områder. De må lære seg å leve med en skremmende diagnose, gjennomgå avansert behandling, utstå bivirkninger og håndtere redselen for tilbakef
Gå til medietTil tross for at kreftforskning har vært et enormt satsingsområde gjennom mange år, har man så langt ikke klart å påvise store forskjeller mellom kroppens friske celler og kreftcellene. Dete medfører at cytostatika som behandling kan ha en betydelig bivirkningsprofil (1).
VARIERENDE ALVORLIGHETSGRAD
Langtidsoverlevelsen, på fem år eller mer eter diagnosetidspunktet, er i dag på mer enn 65 prosent blant alle kreftpasienter (2). Disse tallene skyldes først og fremst bedre behandling.
Men fremskritene innen onkologi har dessverre også en ulempe i form av ulike seneffekter for pasientene. Cytostatikabivirkninger rammer først og fremst celler med høy delingsaktivitet, som hud, slimhinne og benmarg, og ikke-tverrstripet muskulatur og nevroner.
I relativt nyere kreftbehandling benytes også taxaner, vinkaalkaloider og platinumforbindelser som cytostatika. Dete er stoffer som har en direkte toksisk virkning på perifere nerver (2). Disse stoffene brukes i behandlingen av de vanligste kreftsykdommene. Pasienter med lungekreft, lymfekreft, beinmargskreft, blodkreft, bein- og bløtvevskreft, brystkreft, testikkelkreft, mage-/ tarmkreft og gynekologisk kreft risikerer bivirkninger fra stoffene.
De ulike seneffektene har varierende alvorlighetsgrad. Noen kan være livstruende, mens andre, som perifer nerveskade, har mindre alvorlige, men likevel svært plagsomme symptomer og kan føre til lavere livskvalitet (2).
KAN BLI KRONISK
CIPP kan oppstå akut under cytostatikakur, enten midt i eller i noen tilfeller eter avslutet behandling. Symptomene er som regel avtakende (3). Hos noen kan det imidlertid bli en kronisk tilstand. Studier viser at en tredel av pasientene som blir rammet, sliter med plagene i flere år.
CIPP kan gi smerter fra nerver i leggen, prikking og nummenhet i fotsåle og hender, nedsat sensibilitet og balanse (3). Det kan også oppstå øresus, nedsat hørsel og autonome forstyrrelser (4).
CIPP er definert som skade på perifert nervesystem. Forskning viser at 85-95 prosent av pasienter som fikk cytostatikabehandling i form av oxaliplatin, fikk nerveskader, 45-98 prosent fikk nerveskader av cisplatinbehandling, og 57-98 prosent fikk nerveskader av vincristinbehandling. Av disse hadde 20 prosent sterke symptomer og 51 prosent milde symptomer (4).
Nevropatiutviklingen er først og fremst doseavhengig (5). Hvor hardt pasienten rammes, kan imidlertid også være genetisk betinget fordi evnen til nedbrytning av cytostatika er individuell, det kan være aldersbetinget fordi høy alder kan medføre axontap, og det kan påvirkes av andre nervesykdommer og/eller sykdommer som diabetes og alkoholisme (3).
Det er viktig å understreke at progresjon og residiv av tumor kan føre til liknende symptomer fra nervesystemet som CIPP (5). En slik mistanke må til enhver tid avklares med behandlende lege før diagnosen CIPP stilles.
SYKEPLEIETILTAK VED CIPP
Kreftpasienter står overfor en rekke utfordringer i møte med sin kreftsykdom (6). Sykdommen går gjennom ulike faser og påvirker pasientenes liv på flere områder. De må lære seg å leve med en skremmende diagnose, gjennomgå avansert behandling, utstå bivirkninger og håndtere redselen for tilbakef
