Løpet i åttespannsklassen er regnet for å være et av de lengste og tyngste i denne klassen i hele verden. Ferden går gjennom ubebodd villmark i arktisk klima.
Deltakerne vet at de kan oppleve alt fra solfylte dager til orkan og kulde ned i 40 minusgrader. Sporet er markert med stikker, men disse er ikke alltid mulig å se. Det er ofte takket være hundenes luktesans at de finner fram.
Mellom halvparten og to tredeler av de rundt 80 deltakerne pleier hvert år å fullføre. Resten bryter løpet. Linda vet det, og hun vil være blant dem som står distansen ut. Derfor tar hun det med ro. Hun vet at hundene allerede har vært gjennom en reise fra Svalbard til Alta, og gir dem nok hvile på veien.
Det blir fem overnattinger på Linda - noen av dem inne på en gymsal på en madrass, noen under åpen himmel med hundene. Sånn er gamet. Og hun kommer i mål.
Riktignok kommer hun sist blant de som fullfører, men hun er fornøyd.
- Jeg hadde ikke reist så langt bare for å bryte. Vi kjørte etter evne, og kom i mål, sier hun.
Restriksjoner kan bety slutten
Linda var 30 år den gangen og debutant i Finnmarksløpet. I dag er hun 33 år og har brennende lyst til å oppleve det igjen. Men så spørs det.
Hun bor nemlig på Svalbard med hundene sine, hvor hun når som helst kan ta dem med ut på tur over viddene.
Ektemannen Pål, som er lærer på folkehøyskole, dessuten fagutdannet kokk og dekksoffiser, legger til rette for interessen hennes. Det er han som fyrer opp i hytta 56 kilometer utenfor Longyearbyen, så kona kan sette seg bak spannet og komme fram til varme og ferdig mat.
33-åringen elsker disse spontane turene ut i villmarka. Men det kan ta slutt. Myndighetene vil nemlig sette restriksjoner på den frie ferdselen på Svalbard, særlig med tanke på den økte cruiseturismen.
Linda forstår formålet - å ta vare på natur, miljø og folks sikkerhet. Men hun synes regjeringen skyter langt over mål.
- De har tatt føre var-prinsippet langt ut av proporsjoner. En stor del av restriksjonene har ikke
