Journalist og forfatter
Fyrstedømmet Liechtenstein skrev FN-historie denne uken. Ministaten med 40 000 innbyggere klemt inne mellom Sveits og Østerrike, fikk gjennom en resolusjon i FNs generalforsamling som skal tvinge Sikkerhetsrådets vetomakter til å stå skolerett overfor hele organisasjonen. Vedtaket går ut på at når en resolusjon i Sikkerhetsrådet er stanset av et veto, kan generalforsamlingen møtes innen ti dager for å høre vetomakten forklare sin stemmegivning.
Liechtenstein har i over to år forsøkt å få gjennom forslaget i generalforsamlingen, som svar på Russlands mange veto mot resolusjoner om borgerkrigen i Syria.
Krigen i Ukraina ga ny fart i arbeidet, og 83 av FNs 193 medlemsland, deriblant vetomaktene USA, Storbritannia og Frankrike, stilte seg bak Liechtensteins forslag. Tirsdag ble resolusjonen vedtatt ved konsensus, det vil si at ingen av FNs medlemsland protesterte da forslaget ble lagt frem for generalforsamlingen.
Russland, Kina, USA, Frankrike og Storbritannia har fast plass og vetomakt i FNs sikkerhetsråd. Resolusjonene som vedtas der, er folkerettslig bindende for alle FNs medlemsland, noe resolusjonene i generalforsamlingen ikke er. Vetomaktene kan derfor nekte å forklare seg overfor generalforsamlingen. Men ordningen er ment å gjøre det mer problematisk å nedlegge veto i Sikkerhetsrådet - enten ved at vetomaktene må stå skolerett i generalforsamlingen etterpå eller ved at de nekter å gjøre det.
Tvilsom effekt
Ordningen skal i første rekke ramme Russland, som har nedlagt flest veto i Sikkerhetsrådet, senest mot en resolusjon 2
