I oktober døyr ho, berre 63 år gamal. Kva betydning har Hege Skjeies liv og forsking fått for norsk likestillingspolitikk, og korleis vil vi hugse henne?
Hege forska på spørsmål som var direkte relevante for politikk og politikkutvikling.
Statsvitskapen undersøker politiske strukturar, samanhengar, system og ideologiar. Inni dette ligg analyser av makt. Makt var noko Skjeie var spesielt opptatt av, og ho bidrog til bøker om elitar og kjønn, mellom anna Norske makteliter (2010) og Menn imellom (2003).
Skjeies forsking viste at så og seie alle sektorar i Noreg var mannsdominerte på toppnivå. I Forsvaret var mannsdominansen på 100 prosent. I næringslivet på 96 prosent, i politi- og justisvesenet på 93 prosent. Skjeie dokumenterte at elitene var kjønna, og at kvinnene stod langt unna makta i Noreg.
Rettleiaren
I rapporten Mannsdominans og likestillingsentusiasme frå 2002 fann Skjeie og resten av forskarane ut at makteliten ønska likestilling, men at dei hadde få framlegg til tiltak når det kom til deira eigne sektorar.
- Hege forska på spørsmål som var direkte relevante for politikk og politikkutvikling, som bruk av kvotering, kjønnsfordelinga i norske maktelitar, korleis likestillingsarbeid er institusjonalisert, fortel Beret Bråten.
- Ho nøgde seg sjeldan med å berre forske. Forskinga skulle nyttast også utanfor akademia.
Bråten jobbar på partikontoret til Arbeiderpartiet på 90-talet då ho las forskinga til Hege Skjeie om kvotering, og tok det inn i partiprogrammet. Ho bestilte også avhandlinga til Skjeie, «Den politiske betydningen av kjønn», og brukte denne i sitt arbeid.
Dette var før Bråten sjølv fekk interesse for forsking. Skjeie skulle seinare bli rettleiaren då Bråten skreiv doktorgrad.
- Ho var den beste rettleiaren eg kunne ha hatt. Direkte, krevjande, kreativ, analytisk og givande å diskutere med. Ho sløste ikkje med ros. Når ho sa at noko var bra, var eg heilt trygg på at det var det.
Professoren
På 1980-talet var Hege Skjeie særleg opptatt av kvinner og politikk. Som forskar undersøkte ho lokalpolitikken i Noreg, og kjønnsfordelinga innad i partileiinga. Mens nasjonalpolitikken i Noreg hadde ein kjønnsbalanse på 40/60 kvinner og menn, kunne norske kommunestyrer framleis ha den same kjønnsbalanse som dei hadde hatt på 1960-talet.
Professoren var ikkje berre opptatt av kjønn. Ho peika på at klasse, religion og etnisk bakgrunn også var grunnlag for diskriminering og forskjellsbehandling. Derfor var interseksjonalitet - det at diskriminering kan samvirke på ulike grunnlag - eit omgrep Skjeie nytta i si forsking.
H