Tweet
- Jeg er levende opptatt av funksjonshemmedes likestillingskamp. Det er det som ligger mitt hjerte nærmest. Nesten hele mitt voksne liv har jeg jobbet med likestilling og rettferdighet. Da jeg kom til SV på Stortinget, fikk jeg være rådgiveren til Karin Andersen en del år, med den opplæringen som ligger i det.
Dette høres nesten ut som noe man sier i et jobbintervju når man blir nervøs og prøver litt for hardt, men Bjarne Kristoffersen har allerede fått jobben han søkte: Generalsekretær i Norges Handikapforbund. Han sier det likevel.
Kristoffersen beskriver det som at han har kommet hjem - til tross for at han aldri har jobbet i denne organisasjonen før. Derimot rakk han å bli assisterende generalsekretær i Unge Funksjonshemmede før han havnet på Stortinget - ikke som folkevalgt, men som ansatt, de siste seks årene som sekretariatsleder i SVs stortingsgruppe.
- Det er A til Å storting som øverste administrative ansatte i et parti. Jeg hadde ansvar for å styre viktige deler av den politiske og strategiske virksomheten på vegne av parlamentarisk leder, i tillegg til å ha arbeidsgiveransvar for stortingssekretariatet til partiet.
- Det høres ut som at du ikke gikk hjem for å sette over potetene klokka halv fire hver dag?
- Ja, det stemmer. Det er en jobb som krever døgnet, egentlig, svarer den 42 år gamle firebarnsfaren med rekkehus på Veitvet i Groruddalen, Oslo.
Det tydeligste politiske prosjektet
Men alt har sin tid. Bjarne Kristoffersen jobbet tett på Audun Lysbakken, som nå har gitt fra seg partiledervervet til Kirsti Bergstø. Kirsti og Bjarne er gamle venner fra begges hjemfylke Finnmark. Likevel kom han til at lederskiftet i partiet var et passende tidspunkt å skifte beite på.
- Det var på tide å la andre få slippe til på Stortinget. Og så hadde jeg tenkt en stund at kanskje Handikapforbundet kunne være noe for meg, forteller han.
Fordi:
- Uten å snakke ned andre aktører på feltet, mener jeg at Handikapforbundet har det tydeligste politiske prosjektet. Det ligger en tung rettighetstankegang til grunn. Likestillingsspørsmålet er utrolig nok veldig radikalt. Det er rart, for det skulle jo være
