Nederlandske og norske innvandrerkvinner er blitt mer bevisste på sin religiøse identitet. Fremstillingen av likestilling som en vestlig, kulturell verdi har bidratt til dette.
- Det finnes en god del litteratur om hvordan muslimske kvinner blir utsatt for stereotypier, men det finnes lite litteratur om hvordan kvinner med muslimsk bakgrunn representerer seg selv og hva slags bilde de har av seg selv som gruppe. Det interessante for meg var hvordan dynamikken mellom disse to fremstillingene - kvinnenes egen og samfunnets - fungerte sammen, forteller Margaretha van Es.
Margaretha van Es har forsket på hvordan muslimske kvinner organiserer seg. Foto: UiO
Hun disputerte i 2015 ved Universitetet i Oslo med en doktorgradsavhandling om muslimske kvinner i Norge og Nederland og deres møte med storsamfunnets fordommer. Hun har nylig gitt ut bok basert på avhandlingen.
Motreaksjon
Margaretha van Es har forsket på hvordan muslimske kvinner i Nederland og Norge organiserer seg, enten i religiøst funderte organisasjoner eller basert på deres identitet som innvandrer.
- På 1970-tallet organiserte kvinnene seg først og fremst basert på statusen som innvandrere. Nå, derimot, ser vi at kvinner i økende grad organiserer seg basert på religion, sier van Es.
- De jobber aktivt for å vise hvordan de føler seg frigjort gjennom Koranen og hadith, som betyr fortellinger om profeten Muhammad, hva han sa, gjorde eller stilltiende samtykket til. Når debatten vektlegger at de muslimske kvinnene er undertrykt under Islam, ser vi en motreaksjon fra dem. Dette fører til at kvinnene i større grad identifiserer seg som muslimer.
Greit å være muslimsk og nederlandsk
Forskeren har intervjuet kvinner med muslimsk bakgrunn i fjorten religiøse og sekulære organisasjoner i Norge og Nederland. Hun har også studert arkivdokumenter, avisartikler og stortingsmeldinger, og forteller at hun ser en klar sammenheng mellom hvorda
