I stedet for de store møtene vi skulle hatt i Mexico City i mai og i Paris i juli, for å sikre at krav om det som mangler for likestilling skulle komme på plass, fikk vi stadig inn bekymringsmeldinger fra samarbeidspartnere i kvinneorganisasjoner og fra feminister rundt om i verden. Covid-19 hadde helt andre og større konsekvenser i mange land enn for oss i Norge, hvor vi hele tiden har sittet med et sikkerhetsnett i en eller annen form.
Vold mot kvinner og jenter
Noe av det første vi så var den dramatiske økningen av vold i nære relasjoner som kom når kvinner og jenter ble innstengt med overgriperne sine. Ingen eller liten mulighet for å komme seg ut for å tjene penger eller manglende mulighet til å oppsøke krisesentre. Allerede i februar 2020 opplevde voldstelefoner i Beijing og Wuhan en økning på henvendelser som var tre ganger større enn i februar 2019.
Den 19. mars 2020 ble det første drapet etter nedstengingen fem dager tidligere registrert i Spania. En kvinne i Valencia ble drept av mannen sin mens barna var til stede. Fra Brasil ble det meldt om en økning på 40-50 prosent til et statsdrevet krisesenter. I Frankrike meldte myndighetene at antall tilfeller der politiet måtte gripe inn mot vold mot kvinner, hadde økt med 32 prosent i landet som helhet og med 36 prosent i Paris, sammenliknet med 201
