- Nå setter vi i gang, og dette skal gå raskt, sa Raja da beslutningen ble bekjentgjort.
Det er ikke klart om og i så fall hvordan koronaepidemien vil påvirke dette arbeidet. Overfor Politiforum opplyste Kulturdepartementet i mars at det ikke er fastsatt noen tidsplan for når stillingstitlene skal være endret, men at arbeidet «antageligvis vil ta hele året».
Det betyr at lensmennenes tidsalder kan være omme allerede i 2021.
Kongens mann i bygda
Norge var et helt annet land da lensmannsordningen ble innført. Vikingtiden var å regne som nær fortid, og innbyggertallet anslås å ha vært et par hundre tusen mennesker. De aller fleste menneskene bodde den gangen på en gård i en bygd.
På 1100- og 1200-tallet var landet inndelt i sysler, styrt av sysselmenn. Disse sysselmennene trengte lokale hjelpere, eller ombudsmenn, for å administrere syslene.
- Disse ombudsmennene ble i bygdene kalt lensmenn. Lensmennene skulle være forstandige bønder, som er «ættede og prøvet i bygdene for god adferd, og som vil stå almuen til ansvar efter lov og rett». Lensmannen var kongens mann i bygdene, og oftest en rik og respektert gårdeier, forteller Geir Krogh, tidligere lensmann i Ås og forfatter av boken om lensmannshistorien i Ås og Frogn. Krogh, som i fl ere år var forbundsleder i Norges Politilederlag, sier lensmennene har hatt mange gjøremål opp gjennom historien.
- I starten var hovedoppgavene innkreving av skatt og bøter, ivaretagelse av lov og orden og ledelse av leidangen (militærvesenet). Etter hvert som rettsstaten ble utviklet fi kk lensmannen ansvar for å administrere bygdetingene og veitilsynet. Lensmannen var pålagt å holde arrest og sørge for fangetransport. Lensmennene var namsmennog krevde inn penger både fra det offentlige og private. De holdt auksjoner, både frivillige og tvangsauksjoner, sier han.
I håndbok for lensmenn fra 1832 beskrives det hvordan «en lensmann alltid bør regne seg som en bygderepresentant i det distriktet han er satt til å tjene».
- Veldig synd
For bare 27 år siden, i 1993, var det 369 slike «bygderepresentanter» i Norge. I dag er det færre enn 50 igjen. En av dem er Sigrid Dahl
