Fagpressenytt

Det minner om alt du ikke har lyst til å tenke på når du er ung, sprek og vakker. Du tar nok heller et glass tran enn å sette deg inn i reglene for tidligpensjon og særaldersgrense. Du tenker at det er best å ikke tenke på det, for hvor mye kan ikke skje før du stempler ut for siste gang? Ta en dag om gangen, oppmuntrer du deg selv. Det er jo ikke mulig å ta innover seg alle eventualiteter som kan inntreffe, nå når du kanskje nettopp har skaffet deg fast jobb og penger til dine første IKEA-møbler.

Virkning på hjernecellene

Jeg forstår deg godt, altså. Det siste jeg selv tenkte på da jeg - med god hjelp av studielånet - haiket Europa på kryss og tvers som tyveåring, var de pengene jeg eventuelt måtte få på slutten av arbeidslivet. Men da jeg plutselig rundet 60, ramlet det plutselig inn et brev med tilbud om å gå på et pensjonskurs. Pensjonskurs? Ja vel, tenkte jeg. Så har jeg altså kommet dit.

Pensjonskurset foregikk på et solfylt konferansested et sted på grønne Hadeland, og deltakerne så overraskende unge ut! Opplegget viste seg å være smått genialt. Etter to dager kunne jeg nikke gjenkjennende til begrepet levealdersjustering. Jeg forbandt det ikke lenger med aktiv dødshjelp. AFP, avkortning og skatt for pensjonister, ord som tidligere bare ville g