Ren Mat
22.09.2017
Gråpærer ja! Mmmm! Det minner meg om bestemors hage. Alle jeg har spurt har et forhold til gråpærer. Problemet med dem er at trærne blir så gamle og høye at de nesten er umulig å høste. Men de er så gode at det nesten er verdt å leie en lift!
FOR HVIS DU VIL HA gråpærer må du nesten skaffe dem selv. De er nesten ikke å få kjøpt, selv om det er sesong, og det er langt mellom hver gang du ser et gråpæretre. Moderne pæresorter har overtatt markedet. Bløtere pærer, større og saftigere pærer som kan kjøpes hele året og spises ferske hele året.
Men den norske gråpæren har mange ekstra gode egenskaper som de visste å sette pris på før i tiden. De er harde, i hvert fall hvis de høstes på riktig tidspunkt, søte og fulle av smak og egner seg både til sylting, safting, hermetisering og tørking. Alt sammen viktig da frysere var fraværende, butikkene få og importvarer ikke-eksisterende. Å bruke de råvarene som finnes rundt oss, og lagre dem på en god måte er en arv vi må forsøke å opprettholde selv om det meste nå er tilgjenglig hele året. I oppskriftene på de neste sidene kan du selvfølgelig bruke alle slags andre pærer - men det er en grunn til at vi løfter frem gråpæren, den er etter vår mening den aller beste på smak.
DET ER FORSKET lite på gråpæren, noe som gjør det utfordrende men spennende å skrive om den. Kanskje kan vi bidra til å få denne gode pæren til å blomstre igjen? Sorten er beskrevet i Frankrike allerede i 1628 som Grise bonne. I det 18. århundre kom den til Tyskland, antagelig derfra videre til Danmark og Norge. I Nederland kaller de pæren Beurré gris d'été de Hollande. Her i Norge ble den spredd rundt omkring både på gårder og i hager. I dag finner du flest trær på Østog Vestlandet. Gråpærer, kan Morten Rasmussen på NIBIO fortelle, er en slags fellesbetegnelse for denne sorten som i løpet av årene har fått mange varianter, nettopp fordi den har vært så godt spredd. Avhengig av jordsmonn, breddegrad og miljø vil gråpærene kunne fremstå som litt forskjellige. Noen gråpærer er små, andre litt større, noen er rundere enn andre, og de smaker også en tanke forskjellig, avhengig av hvor i landet du har smakt den. Noen forbinder gråpærer med et fruktkjøtt med "steiner" i, harde klumper som må spyttes ut. Det er ikke uvanlig og kan skyldes alder, jorden treet står i eller fuktighet i bakken, sier noen gartnere. Andre skylder på et lite skadedyr som heter Breitege, nymfene går på pærekartene. Ikke så mye du kan gjøre med det, annet enn å forsøke å sprøyte treet tidlig på sommeren med en blanding av vegetabilsk olje og grønnsåpe og vann, forhold ca. 1:10. Gjenta med et par ukers mellomrom.
SOM ANDRE FRUKTTRÆR er pæretreet selvinkompatibelt, eller selvsterilt. Planten har utviklet mekanismer for å hindre at "eget" pollen spirer på "eget" arr. Det betyr at pollen fra andre planter av samme art må til for at treet skal gi frukt. Dette
Gå til medietMen den norske gråpæren har mange ekstra gode egenskaper som de visste å sette pris på før i tiden. De er harde, i hvert fall hvis de høstes på riktig tidspunkt, søte og fulle av smak og egner seg både til sylting, safting, hermetisering og tørking. Alt sammen viktig da frysere var fraværende, butikkene få og importvarer ikke-eksisterende. Å bruke de råvarene som finnes rundt oss, og lagre dem på en god måte er en arv vi må forsøke å opprettholde selv om det meste nå er tilgjenglig hele året. I oppskriftene på de neste sidene kan du selvfølgelig bruke alle slags andre pærer - men det er en grunn til at vi løfter frem gråpæren, den er etter vår mening den aller beste på smak.
DET ER FORSKET lite på gråpæren, noe som gjør det utfordrende men spennende å skrive om den. Kanskje kan vi bidra til å få denne gode pæren til å blomstre igjen? Sorten er beskrevet i Frankrike allerede i 1628 som Grise bonne. I det 18. århundre kom den til Tyskland, antagelig derfra videre til Danmark og Norge. I Nederland kaller de pæren Beurré gris d'été de Hollande. Her i Norge ble den spredd rundt omkring både på gårder og i hager. I dag finner du flest trær på Østog Vestlandet. Gråpærer, kan Morten Rasmussen på NIBIO fortelle, er en slags fellesbetegnelse for denne sorten som i løpet av årene har fått mange varianter, nettopp fordi den har vært så godt spredd. Avhengig av jordsmonn, breddegrad og miljø vil gråpærene kunne fremstå som litt forskjellige. Noen gråpærer er små, andre litt større, noen er rundere enn andre, og de smaker også en tanke forskjellig, avhengig av hvor i landet du har smakt den. Noen forbinder gråpærer med et fruktkjøtt med "steiner" i, harde klumper som må spyttes ut. Det er ikke uvanlig og kan skyldes alder, jorden treet står i eller fuktighet i bakken, sier noen gartnere. Andre skylder på et lite skadedyr som heter Breitege, nymfene går på pærekartene. Ikke så mye du kan gjøre med det, annet enn å forsøke å sprøyte treet tidlig på sommeren med en blanding av vegetabilsk olje og grønnsåpe og vann, forhold ca. 1:10. Gjenta med et par ukers mellomrom.
SOM ANDRE FRUKTTRÆR er pæretreet selvinkompatibelt, eller selvsterilt. Planten har utviklet mekanismer for å hindre at "eget" pollen spirer på "eget" arr. Det betyr at pollen fra andre planter av samme art må til for at treet skal gi frukt. Dette
