Jusprofessor Anne Robberstad var så langt Khrono kjenner til, den eneste professoren som fulgte den ukeslange rettssaken mot Nils Rune Langeland fra tilhørerbenken i Oslo tingrett forrige uke. Til Uniforum peker hun på at mens den forrige store avskjedssaken i sektoren, Nedkvitne-saken, tiltrakk seg en rekke kjente akademikere, vekket ikke Langelands avskjedssak den samme interessen.
Det var imidlertid nok av folk som engasjerte seg, blant annet på sosiale medier, sommeren 2017, da Langeland-saken først ble kjent. Kjetil Rolness, Jon Hustad, Halvor Fosli, tidligere rektor ved Høyskolen Kristiania, Trond Blindheim og professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo var noen av dem.
I uken som gikk, og mens tingrettssaken mellom Langeland og staten ble avviklet, har det vært stille i sosiale medier og andre steder fra professor Gundersen og de andre som tidligere var noen av Langelands fremste våpendragere.
Langeland «henrettet» i pressen
Sistnevnte var så sent som i august i år ute i Uniforum og refset Forskerforbundet som ikke ønsket å støtte en rettssak for Langeland økonomisk. Ifølge avisen antok Gundersen at den store medieoppmerksomheten hadde påvirket avgjørelsene både til Universitetet i Stavanger, som gikk til avskjed av den tidligere professoren, og Forskerforbundet som ikke ville finansiere rettssaken.
- Tidlig i #metoo ble Langeland «henrettet» i pressen for bagatellmessige forhold. Det tror jeg både universitetet og fagforeningen har latt seg påvirke av, sa professoren i august.
Stille i sosiale medier
Å kalle instituttlederen din et «fittesvin» er fullstendig uakseptabelt og selvsagt ikke noe som beskyttes av den akademiske friheten. Kristian Gundersen Professor, Universitetet i Oslo
- Det var få i offentligheten som sist uke forsvarte Nils Rune Langeland, hva har skjedd siden sist, Kristian Gundersen?
- Opprinnelig hadde saken etter min mening en del prinsipielle sider - og det som skjedde var at Langeland ble trukket fram av Khrono, og rikspressen forøvrig, for forhold som lå utenfor h
