Man må se for seg to ulike teorier som i løpet av de siste 71 årene skifter plass. Den teorien som var totalt dominerende i 1948 - la oss kalle den teori A - mister tilhengere etter hvert som Den kalde krigen skrider frem, og den blir marginalisert. Denne teorien definerte - gjennom Marshall-planen - at intet land kunne bli rikt uten industri.
Det var denne Marshall-planen som gjorde at OECD overhodet ble opprettet: konferansen omkring dette holdt fremdeles i 2018 en mottagelse i rommet der Marshall-planen ble undertegnet.
Urealistisk
En annen teori - teori B - får sin akademiske fødsel i en artikkel av den amerikanske økonomen Paul Samuelson i Economic Journal samme år (1948), og vinner etterhvert frem og overtar gradvis det ideologiske hegemoniet: 'Internasjonal Handel og Faktorprisutjevning' het artikkelen. Gjennom å bruke en mengde urealistiske forutsetninger klarer Samuelson - sin generasjons mest respekterte økonom - å "bevise" at internasjonal handel vil føre til en global utjevning av prisene på innsatsfaktorene kapital og arbeidskraft.
Mitt inntrykk er at denne teorien i begynnelsen nærmest ble sett på som et kuri