Fagpressenytt

I 2003 vedtok Stortinget at alt storfe skulle være oppstallet i løsdriftsfjøs innen 2024, som senere ble utsatt til 2034. Dette omtales som løsdriftskravet, og hovedmålsettingen bak vedtaket var å bedre dyrevelferden. I masteroppgaven «Konsekvenser av krav til økt dyrevelferd» ved NHH viser vi at gitt dagens til kuddsordninger, vil innføringen av løsdriftskravet forandre norsk melkeproduksjon. For bruk med båsfjøs, om lag 70 prosent av alle melkebruk i Vestland fylke, medfører kravet behov for betydelige investeringer. Dette kan igjen påvirke lønnsomheten og økonomien til bøndene.

Beregnet lønnsomhet for 66 vestlandsbruk
I oppgaven regner vi på lønnsomheten på 66 melkebruk i Vestland som har fått innvilget finansiering fra Innovasjon Norge for å bygge om til løsdrift. For å regne på lønnsomhet bruker vi netto nåverdimetoden, med et avkastningskrav på 2 prosent realrente.
Avskrivingstiden er satt til 10 til 15 år for teknisk utstyr i fjøset og 30 til 40 år for selve fjøsbygningen. Ut fra dette har vi brukt en veid avskrivingstid for hele investeringen på 25 og 30 år. Selv om melkeprodusenter har mange grunner for å investere i nytt fjøs, konsentrerer vi oss i denne artikkelen om økonomi