Fagpressenytt

Tekst: helge ridderstrøm førsteamanuensis ved oslomet, fakultet for samfunnsvitenskap - institutt for arkiv-, bibliotekog informasjonsfag Mein Kampf er fryktet og hatet, men har kildeverdi for noen av verdenshistoriens mest grusomme hendelser. Det er ei hatsk bok, men den kan fascinere fordi den er skrevet av en av de verste despotene verden har opplevd. Det er ei bok med mange løgner, fordreininger og faktafeil, men som ble hyllet som et mesterverk av dem som var og ble enige med forfatteren. Det er ei bok som er solgt og distribuert i over 10 millioner eksemplarer, men som det for mange var viktigere å eie enn å lese. Det er ei langdryg bok, men der essensen av budskapet formuleres i de første setningene. I norsk oversettelse av Dag Biseth (Literarum forlag, 2019) begynner teksten slik:
«I dag ser jeg det som et lykketreff at skjebnen ville at jeg skulle bli født nettopp i Braunau am Inn. Denne lille byen ligger nemlig på grensen mellom de to tyske statene [dvs. Østerrike og Tyskland], og i hvert fall vi yngre så det som en livsoppgave å gjenforene dem for enhver pris! [...] Folk av samme blod hører hjemme i et felles rike.»
Bruken av «lykketreff» og spesielt «skjebnen» indikerer hvilken betydning han mener at hans liv skal ha. Videre i teksten er det tallrike personifikasjoner av skjebne, død og historie (substantiver som jo uansett på tysk skrives med stor forbokstav). Og blodsmystikken er tydelig helt fra begynnelsen av første kapittel, uthevet av Hitler.

Gav gjenklang i samtiden
Mein Kampf er et konglomerat av nasjonalistiske, rasistiske, militaristiske og kolonialistiske ideer som var velkjente i datidens tyske offentlighet. Den politiske situasjonen var moden for naziregimet. Boka var kun en tilspisset, radikalisert versjon av tankestrømninger i den tyske politiske kult