Sylo Taraku, med muslimsk bakgrunn fra Kosovo, har lenge vært en viktig stemme i vår hjemlige debatt om holdninger, motsetninger og veivalg innen islam. Han kom til Norge tidlig på 1990-tallet. Som så mange flyktninger fra det tidligere Jugoslavia, ikke minst de fra Kosovo og Bosnia-Herzegovina, presenterte han seg nølende som muslim da hans tro ble etterspurt ved ankomsten på Fornebu.
Senere lærte en somalier ham å be ved flyktningmottaket i Sandnessjøen, men han sluttet etter hvert både å be og gå i moskeen. I økende grad fremsto Taraku som sekulær muslim, ja i dag oppfatter mange ham som agnostiker med muslimsk bakgrunn.
Hans hovedanliggende i denne boken er å bidra til brobygging mellom islam og sekulære verdisett. Han slår fast at boken er en hyllest til «muslimske fritenkere» i Norge og i Europa for øvrig.
En reise gjennom tid og land
I den første av bokens fire hoveddeler tar forfatteren oss med på en omfattende og spennende reise - historisk som geografisk. Hans forsett er intet mindre enn å beskrive og drøfte bakteppet for «den islamske sivilisasjonens dype krise». Forfatteren starter i Jerusalem, fortsetter gjennom Bagdad, Kairo, Istanbul og hans hjemlige trakter på Balkan.
I neste hoveddel besøker han europeiske hovedsteder før han er tilbake på Grønland i Oslo. Her fra gir han oss innblikk i utviklingen fra «Lille Karachi» og pakistanernes dominans på 1970-tallet fram til dagens situasjon med somalisk overvekt, og med om lag 150 000 medlemmer i muslimske trossamfunn fordelt over store deler av landet.
Nyttig er også den innsikt han formidler om norsk-muslimske nettverk, med utgangspunkt i hans engasjement i organisasjonen Likestilling, integrering, mangfold (LIM):
«Siden ingen norsk moske kan defineres som utpreget liberal, er det mer hensiktsmessig å snakke om hvor moderate de er» - og da ut fra tre dimensjoner; forholdet til storsamfunnet, åpenhetskulturen internt og synet på liberale verdier.
Historiske byggverk, sterke personligheter samt kulturskatter - dette og mer til passerer revy i boken. Gjennom opplevelser, samtaler og andre inntrykk formidles faktorer som har formet islam slik vi kjenner religionen i dag. Og den røde tråden er skillelinjer og motsetninger mellom islam og «moderniteten».
Vi snakker om verdikamper som har rammet muslimer, men som samtidig har påført ikke-muslim