- Arbeidstiden til kvinner og menn i vitenskapelige stillinger på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er relativt lik. Gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid for menn er 46,8 timer, mens kvinner i snitt arbeider ca. 46,1 timer per uke. Ser vi på andel av arbeidstiden som brukes til forskning, kommer det derimot fram tydelige kjønnsforskjeller, slår forsker Lotta Karin Snickare fast.
Blant forskere på lavere nivå, dvs. midlertidig ansatte forskere i ph.d.- og doktorgradsstillinger er andelen arbeidstid brukt på forskning relativt lik. Det er først på førsteamanuensisnivå at kjønnsforskjellene blir vesentlige, ifølge Snickare.
Mens mannlige førsteamanuenser bruker 35 prosent av sin arbeidstid til forskning, er det tilsvarende tallet for kvinner 24 prosent. Også på professornivå er det en kjønnsforskjell. Kvinner bruker 33 prosent av arbeidstiden på forskning, mens menn bruker 39 prosent.
Målsettingen er bedre kjønnsbalanse
Lotta Snickare, forsker ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, var koordinator for prosjektet FRONT (Female Researchers On Track). Dette er et prosjekt som ble satt i gang høsten 2015 av Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Målsettingen var å undersøke i hvilket omfang manglende likestilling er en årsak til ubalansen mellom kjønnene i toppstillingene ved fakultetet og hva som kan gjøres for å rette opp ubalansen.
Da prosjektet ble igangsatt i 2015, var ca. 40 prosent av studentene kvinner mot bare 20 prosent av professorene.
Sammen med Øystein Gullvåg Holter, professor emeritus ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, har Snickare dessuten redigert boken Likestilling i akademia FRA KUNNSKAP TIL ENDRING.
Overraskende funn
Forskjellene mellom kjønnene når det gjaldt andel av arbeidstiden som brukes til forskning, er et av funnene som overrasker Snickare.
At kvinnene bruker mindre tid på forskning, er uheldig ikke minst fordi andel arbeidstid brukt på forskning henger sammen med publisering.
- Publisering er svært viktig uansett stillingsnivå og et avgjørende kriterium for opprykk fra førsteamanuensis til professor, understreker Snickare.
- Mannlige førsteamanuenser ved fakultetet oppnår flere publiseringspoeng i snitt enn kvinner i samme posisjon. Men sammenligner vi med andel arbeidstid brukt på forskning, publiserer kvinnene på fakultetet like mye som mennene, konstaterer Snickare.
Mer usikre på sin posisjon
- Hva er årsaken til at kvinnelige førsteamanuenser bruker en mindre andel av arbeidstiden på forskning enn menn?
- Det er ikke lett å få en still
