Optikeren
22.04.2020
Hvis du er usikker på et netthinnebilde, ville du synes det var ok at kunstig intelligens gjorde en vurdering? Hva om du syntes et bilde så ok ut, men den kunstige intelligensen ba deg ta en nærmere titt fordi det var noen små diabetesretinopati-forandringer du ikke hadde plukket opp?
HVA ER KUNSTIG INTELLIGENS?
Kunstig intelligens, KI, er et vidt begrep. Man kan si at det dekker alt fra bestemte oppgaver en datamaskin kan gjøre veldig bra, sakalt svak KI, som f.eks. a identifisere innhold i bilder, til generell kunstig intelligens, sakalt generell KI, som er systemer som kan trenes til omtrent hva som helst.
Kunstig intelligens passer spesielt for oppgaver som krever kognitive egenskaper som mønstergjenkjenning, resonnering og læring, hvor datamaskiner tidligere ikke har kunnet konkurrere med mennesker. Eksempler pa dette er oppgaver med bildegjenkjenning og sprakforstaelse.
«Vanlig» programvare, det vil si algoritmene, er programmert pa forhand til a utføre en definert oppgave pa en bestemt mate. Kunstig intelligens introduserer et nytt aspekt, nemlig maskinlæring. Her kan programvaren forbedre problemløsningene basert pa tidligere tilfeller, som en slags erfaring. Den trenes opp og da trengs det store mengder data. Etter gjentatte eksponeringer vil maskinvaren selv kunne identifisere nøkkeltegn. Sluttnivaet innen utvikling av KI vil være maskinell bevissthet.
Maskinlæring er en viktig byggestein i prosessen med a bygge kunstig intelligens. Per i dag tilhører de aller fleste systemene som markedsfører seg som KI, systemer med svak KI. Et eksempel pa dette er IBM Watson, som blant annet stiller diagnoser.
DYP LÆRING
Google Deep Mind er eksempel pa et prosjekt som har som mal a lage generell KI, men regnes foreløpig som svak KI basert pa det som sa langt er publisert.
KI systemer kan være en radgiver for medisinsk personell innenfor definerte omrader, og star ogsa sentralt nar det gjelder sakalt presisjonsmedisin. M
Gå til medietKunstig intelligens, KI, er et vidt begrep. Man kan si at det dekker alt fra bestemte oppgaver en datamaskin kan gjøre veldig bra, sakalt svak KI, som f.eks. a identifisere innhold i bilder, til generell kunstig intelligens, sakalt generell KI, som er systemer som kan trenes til omtrent hva som helst.
Kunstig intelligens passer spesielt for oppgaver som krever kognitive egenskaper som mønstergjenkjenning, resonnering og læring, hvor datamaskiner tidligere ikke har kunnet konkurrere med mennesker. Eksempler pa dette er oppgaver med bildegjenkjenning og sprakforstaelse.
«Vanlig» programvare, det vil si algoritmene, er programmert pa forhand til a utføre en definert oppgave pa en bestemt mate. Kunstig intelligens introduserer et nytt aspekt, nemlig maskinlæring. Her kan programvaren forbedre problemløsningene basert pa tidligere tilfeller, som en slags erfaring. Den trenes opp og da trengs det store mengder data. Etter gjentatte eksponeringer vil maskinvaren selv kunne identifisere nøkkeltegn. Sluttnivaet innen utvikling av KI vil være maskinell bevissthet.
Maskinlæring er en viktig byggestein i prosessen med a bygge kunstig intelligens. Per i dag tilhører de aller fleste systemene som markedsfører seg som KI, systemer med svak KI. Et eksempel pa dette er IBM Watson, som blant annet stiller diagnoser.
DYP LÆRING
Google Deep Mind er eksempel pa et prosjekt som har som mal a lage generell KI, men regnes foreløpig som svak KI basert pa det som sa langt er publisert.
KI systemer kan være en radgiver for medisinsk personell innenfor definerte omrader, og star ogsa sentralt nar det gjelder sakalt presisjonsmedisin. M
