Hvem har bestemt hva som er korrekt kunnskap om verden? Går du rundt på et norsk universitet vil du se at de aller fleste byggene er oppkalt etter viktige professorer og at bilder på veggene viser sentrale vitenskapsmenn. Felles for de fleste er at de er hvite, døde menn.
Så hvor blir det av kvinner, urfolk og etniske minoriteter? Har ikke de bidratt til å utvikle forskning og vitenskap? Det spørsmålet har studenter og akademikere begynt å stille seg selv og universitetslederne sine, og de krever endring. Internasjonalt har demonstrasjoner og opprop under overskrifter som Why is My Curriculum White?, Decolonising Education og i Sør-Afrika: Rhodes must fall, krevd at det akademiske innholdet i universitetsstudiene gjenspeiler mangfoldet i befolkningen, og ikke bare videreformidler de hvite mennenes bidrag. De krever at akademia avkoloniseres.
Arv fra kolonitiden
- Det er på tide å starte en samtale om koloniarven i norsk akademia, sier Cindy Horst.
Hun er forskningsleder på Fredsforskningsinstituttet PRIO, som fredag 8. juni arrangerte seminaret Decolonising the Academy.
- Vi må stille spørsmål om kunnskapen som skapes. Hvilken kunnskap er del av forskning og undervisning? Og også om infrastruktur: Hvem får delta? Hva slags forskning blir sentral, og hva blir marginalisert? Dette handler ikke bare om rettferdighet, men også om at vi går glipp av viktige perspektiver, understreker hun.
- Utdanning hadde to funksjoner: Å humanisere og utvikle noen individer og grupper, og å ekskludere andre.
Meera Sabaratnam er lektor ved SOAS - School of Oriental and African Studies i London. Hun forklarer hvordan kolonihistorien er en integrert del av både viten
