Bistandsaktuelt har snakket med en tidligere Norad-medarbeider, en prisbelønnet plateprodusent og en mangeårig leder for Rikskonsertenes flerkulturelle og internasjonale arbeid.
- Det ble i sin tid opprettet tre såkalte særbevilgninger på bistandsbudsjettet: Kvinne, miljø og kulturbevilgninger. Disse var egne poster på bistandsbudsjettet. For å forvalte kulturbevilgningen, samt å drive fram kultursamarbeidet, opprettet man en egen organisatorisk enhet i Norad, sier Thore Hem som ble leder for enheten. Hem er nå pensjonist.
- Målsettingen var å støtte kulturen i samarbeidslandene. Det var snakk om skapende og utøvende kunst som teater, musikk, litteratur, billedkunst og kulturminnevern.
Hem peker på at Norad, ved siden av danske Danida og svenske Sida, var de første i verden som drev med kultursamarbeid som en del av bistanden.
- Dette var et felt der forholdet mellom giver og mottaker var utvisket. I bistanden var vi vant til å si at de andre manglet noe. Men her hadde de andre noe fint og vi ville gjerne lære hjelpe dem med å ta vare på dette, og samtidig også lære og selv få nye impulser. Dette falt i tid sammen med en epoke, der det gikk opp for norske politikerne at Norge trengte å speile det flerkulturelle hos oss selv bedre, og kontakter og samarbeid med kulturmiljøer i land «langt borte» ble viktig for norske kulturutøvere, sier Thore Hem til Bistandsaktuelt.
Mange kulturfelt
Han trekker fram eksempler på mange viktige samarbeidsprosjekter utover musikk.
Teater: Mangeårig samarbeid og støtte til det palestinske nasjonalteateret.
Samarbeidet med teater i Mosambik og i Burkina Faso, der Nationaltheatret i Oslo var en sentral partner.
Litteratur: Omfattende litteratursamarbeid, der man styrket forfatterforeningene, forlagsbransjen og bibliotek. Her var Nasjonalbiblioteket, Den norske Forfatterforening og enkeltstående forfattere sentrale partnere. Norad støttet for eksempel markedsføringen i Amerika og Europa av afrikanske bøker, og APNET, en organisasjon for afrikanske forleggere.
Kulturminnevern: Dette var blant de første tiltakene finansiert over kulturbevilgningen, som restaurering av gamle Sanaa i Yemen, støtten til museum for barotse-kulturen i det vestlige Zambia, og støtte til bevaring og restaurering i de to gamle byene Ilha de Mocambique i Mosambik og Stone Town på Zanzibar og et tilsvarende kulturminnevern-prosjekt i Baltit Fort i Pakistan.
Informasjon: Et annet stort tiltak var Norads støtte til UNESCOS «The Slave Route». Dette initiativet gikk ut på å dokumentere og informere om historien til den transatlantiske slavehandelen.
Kirkelig Kulturverksted
Erik Hillestad er plateprodusent og daglig leder for Kirkelig Kulturverksted (KKV). I ni år fikk KKV støtte fra UD.
- Det har betydd mye og vi har vært svært takknemlige og glade for støtten. Men gjennom denne perioden har vi merket at dette feltet har blitt lavere og lavere prioritert. De varslet jo for et par år siden at de ville skjære ned på kulturbistanden kraftig, og avslutte samarbeidet med mange av de norske aktørene. Bistanden skulle i stedet spisses i retning av menneskerettigheter, sier Erik Hillestad til Bistandsaktuelt.
Han forteller at kulturbistanden fra 2003 til 2012 økte fra 115 til ca 130 millioner. Siden 2012 har det blitt redusert kraftig, og kultur til 03-området (Afrika, Asia og Latin-Amerika. Red.anmerkning) har blitt slått inn under menneskerettigheter.
Han sier det er vanskelig å sammenlikne tallene med tidligere år, fordi hele feltet er omorganisert og nå dekker flere områder.
Hillestad forteller at ambassadene har kulturmidler man kan søke direkte om penger fra. For eksempel har den internasjonale musikkfestivalen Beirut and Beyond fått midler direkte fra ambassaden i Libanon.
- Er kuttet mye
- Noe støtte er det fortsatt, men vi har opplevd at de har kuttet drastisk i tot
