Fagpressenytt

Vi anvender et eksempel fra praksis: Aktivitet er å løpe en definert strekning på ca. tre kilometer. Vurdering er basert på tidtaking der de ulike karakterene fra 1-6 er representert ved tidskrav. I noen skolers lokale læreplaner finner vi tidskrav for løp og lengde- og høydekrav for kast og hopp med mer for måloppnåelse.
Utdanningsdirektoratet (2015a) skriver: «I eit kompetansemål for vg1 heiter det at eleven skal praktisere treningsmetodar og øvingar innanfor uthald, styrke og rørsleevne for å utvikle eigen kropp og ta vare på eiga helse. Ved testing av desse fysiske eigenskapane er det lett å miste fokus på kompetansen målet beskriv. Ein elev som skårar godt på ein uthaldstest, treng ikkje vere god til å praktisere treningsmetodar og øvingar innafor treningsforma uthald. Ein elev kan vere fysisk sterk utan å ha kompetanse i å praktisere treningsmetodar og øvingar innafor treningsforma styrke.»

Vi merker oss at det altså poengteres at kompetansemålet etterspør «praktisering», ikke å ha «høy utholdenhet». Det å ha høy utholdenhet i for eksempel løping betyr ikke at en er dyktig i å praktisere treningsmetoder, og motsatt.
Utdanningsdirektoratet (2015a) påpeker videre: «Ved innlæring av nye ferdigheiter vil testing vanlegvis ha liten eller ingen verdi. Det kan hende at nokre elevar prøver å skjule eller dekkje over dårleg teknikk, noko som eleven treng å trene meir på. Testing er ein reiskap idretten brukar for å sikre at trening på toppnivå fører til dei resultata ein har som mål. For elevar som berre møter aktiviteten no og da, er andre kjenneteikn på framgang viktigare. ... I lys av kompetansemåla og formålet med faget vil det i dei fleste samanhengane gi meir meining å bruke testane for at elevane skal få erfaring og innsikt i testing, enn for å spesialisere elevane sine fysiske eller tekniske ferdigheiter.»