Fagpressenytt

Hvis Kina vil gjøre seg fortjent til den status og respekt de ønsker i verden, er en imponerende økonomi og et sterkt militærvesen ikke tilstrekkelig. Myndighetene kan oppnå mer ved å være åpne for kritikk og diskusjon om brudd på menneskerettigheter. Isteden følger de impulsen til å ta offerrollen og reagere med fornærmelse eller fornektelse. Men flere land må være villige til å ta risikoen det er å være tydeligere i dialogen med Kina. Er Norge ett av dem?

Lite kulturell og språklig integrasjon

Aftenposten publiserte nylig «politifilene» fra Xinjiang. Disse hackede filene fra det kinesiske politiets databaser bidrar til å dokumentere den omfattende undertrykkelsen i Xinjiang av uigurer og andre tyrkisktalende grupper. Bilder og tekster taler for seg selv.

Xinjiang er en region med nesten 26 millioner innbyggere. Litt under halvparten er uigurer. Og omkring 40 prosent tilhører Kinas majoritet, hankineserne. Den demografiske endringen i regionen har skjedd raskt.

Kinas folketelling fra 1953 viste at 75 prosent av de 5 millioner innbyggerne var uigurer, mens bare 6 prosent var han.

Som studenter reiste vi i 1987 med buss rundt i Xinjiang. Statsleder Deng Xiaopings økonomiske reformer hadde vært i gang i noen år. Regionen var preget av nye former for immigrasjon: fra statlig styrt migrasjon for å bygge opp militære produksjonsenheter til massiv frivillig migrasjon til Xinjiang i jakten på �