Sør-Koreas krav om å forby det japanske orlogsflagget under OL i Tokyo neste år er enda en påminnelse om at sårene fra den japanske koloniperioden ennå ikke er leget. Kravet kommer på toppen av en rekke uoverensstemmelser mellom de to asiatiske økonomiske stormaktene, og må forstås mot en slik bakgrunn. Vesentlig er det å kjenne til at Japan annekterte Korea (dagens Sør- og Nord-Korea) i 1910 og styrte området helt frem til 1945. Det er nemlig det japanske styret i denne perioden som ligger under uoverensstemmelser som har preget forholdet mellom de to landene i moderne tid, og som med jevne mellomrom kommer til overflaten.
Selv om japanerne bygget fabrikker og infrastruktur og i en viss forstand bidro til å utvikle Korea, overskygges dette av overgrepene koreanerne ble utsatt for. De måtte for eksempel ta japanske navn og bruke japansk språk, men det som mer enn noe annet bidrar til at koreanerne ikke klarer å glemme eller forsone seg med denne fortiden kan sammenfattes i de to nøkkelordene tvangsarbeid og sexslaveri. Dette er spesielt relatert til 2. verdenskrig, da mange koreanske menn var tvunget til å kjempe sammen med de japanske soldatene. Andre koreanske menn ble sendt til Japan for å arbeide i den japanske krigsindustrien, ofte i gruver. Mange ble tvunget til å jobbe i japanske fabrikker i Korea. I tillegg ble mange koreanske unge kvinner sendt (tvunget eller lokket) til japanske militærleire og garnisoner, for å betjene de japanske soldatene seksuelt.
