Professor Erik Odvar Eriksen kommer med interessante synspunkter i sin kronikk som krever en kommentar.
Eriksen skriver ganske riktig at pandemien reiser dilemmaer og vanskelige moralske spørsmål. Eriksen mener at "vi må forlite oss på et kvalifisert offentlig ordskifte" der argumenter møter saklige motargumenter. Det virker som Eriksen mener vi har en slik fornuftsbasert debatt i dag, på tross av problemer med særlig de sosiale mediene.
Eriksen er likevel kritisk til det han kaller en forskyvning i begrunnelsene fra det å redde liv og der alle liv er like mye verd, til tall om hva intensivavdelingene kan håndtere. Han setter opp en motsetning mellom på den ene siden moral og solidaritet og på den andre statistikk og prognoser og teknifisering av debatten. Eriksen mener at dette kan svekke lojaliteten til tiltakene. Særlig i kriser, skriver Eriksen, blir det tydelig at politikere blir holdt ansvarlig for sine planer og beslutninger.
Men for det første er sykehusenes kapasitet et moralsk spørsmål fordi det handler om muligheten til hjelpe syke og å avveie mellom ulike pasientgrupper. Vi har ikke moraleksperter som Eriksen riktig skriver, men vi har noe bedre: medisinere (eksperter) som prøver å trekke etisk tenkning inn i sin ekspertise, og politikere som prøver å trekke på moral i sin politiske kommunikasjon. Klar tale fra FHI om hva sykehusene tåler tror jeg gir vel så m