Jeg jobber med samfunnsmedisin. Det er et fagfelt som empirisk klemmer seg inn mellom biomedisin og klinikk, samfunnsvitenskap av ulik type, og som handler om de mange og deres forhold til det samfunnet vi lever i, ikke om individet og individets blodomløp.
Kjært barn har mange navn. Innenfor vitenskap om helse jobber vi med helsevitenskap, basalmedisin, fysiologi, anatomi, patologi, biologi, fra «hele mennesket» til en enkelt celle; og dessuten med vitenskap om helseprofesjonene, som sykepleievitenskap. Innenfor samfunnsmedisinen har det dukket opp sub-kategorier av tradisjonelle humanistiske og samfunnsfaglige tradisjoner: Medisinsk antropologi, medisinsk sosiologi, helsepsykologi, medisinsk humaniora/historie, og helseadministrasjon, helseledelse og helseøkonomi, i tillegg til samfunnsmedisinens kjerneområder: epidemiologi og forebyggende medisin, og sosialmedisin. Det er etter hvert mange som skal tenke, forske og mene noe om helse, og noen ganger er det skarp uenighet mellom de ulike synsmåtene og metodiske tilnærmingene, og noen ganger kamp om ressursene.
Nå, midt i pandemien, er det åpenbart at man faktisk trenger veld
