Nina Lykke sitt bokomslag gir en god intuitiv illustrasjon på hensikten med boka. Boka er kledd i en lysegrønn farge, med tittelen skrevet i rødt og hvitt. En kan se det slik at det røde er det kritiske, det hvite er den rene og gode refleksjonen, bokas grønne bakgrunn kan en se på som håpet om endring som ligger til grunn for kritisk refleksjon.
BOKA PRESENTERER seg i forordet som et svar på HUSK-prosjektenes målsetting om å dokumentere og utvikle sosialt arbeids praksis i samarbeid mellom forskere og praktikere ved hjelp av et systematisk forskningsblikk. Boka er også et ledd i å oppfylle publiseringskravet i HUSK-prosjektet.
HUSK-målet om å inkludere brukeren har ikke prosjektene i boka etterkommet. Her er brukeren representert via sosialarbeideren og i et ideologisk utgangspunkt fra kritisk teori med intensjon om frigjøring av klienten via sosialarbeideren.
Boka kan også sees i lys av St. meld 13 (2011-2012) Utdanning for velferd, samspill i praksis. Her etterlyses praksisnær forskning i samspill mellom utdanning, forskning og arbeidsliv som elementer for gjensidig økt kvalitet i tjenestene og i utdanningene.
Boka er en artikkelsamling på 199 sider inkludert litteraturliste og indeksliste. Boka har 11 kapitler og to forord: ett fra Arbeids- og velferdsdirektoratet forfattet av Joakim Lystad og ett fra Jan Fook som er en nestor i forskning på kritisk refleksjon internasjonalt. Litteraturlisten til boka inkluderer 19 referanser til arbeider av Jan Fook, så hun er også bokas dominerende inspirator. Jan Fook har også vært tilknyttet HUSK-prosjektet.
GURID AGA ASKELAND er redaktør og forfatter av 4 kapitler alene. Hun har også skrevet avslutningskapitlet sammen med Elisabeth Mariann Oskarsen og Gudny Unhjem som representerer praktikerne i artikkelsamlingen. Forfatterne ellers er Elsa Døhlie, Kirsti Gjeitnes og Inger Marii Tronvoll, Kristin Viggen og Mari Nordstrand, Anne Moe og Riina Kiik, Ann Christin Eklund Nilsen, Solveig Sagatun og Ragnhild Hansen. Sammen representerer de 13 forfatterne lang erfaring som sosialarbeidere, forskere og lærere. Forfatterne er knyttet til Nav Oslo, Diakonhjmmets Høgskole i Oslo, Høgskolen i Oslo og Akershus, Agderforskning, Universitetet i Agder, NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Her er altså både forskere og praktikere representert, men ingen brukere. Forskerne har kompetanse som Ph. Student, Cand. Polit, høgskolelektor, førstelektor, førsteamanuensis og dosent.
Redaktør Gurid Aga Askeland har skrevet innledningskapitlet hvor hun gjennomgår strukturen og intensjonen med boka. Hun har også skrevet de påfølgende tre kapitlene som presenterer det teoretiske rammeverket for kritisk refleksjon. I disse kapitlene knyttes det an til kritisk teori fra Frankfurterskolen med blant andre Jürgen Habermas. Poenget som framheves er at kritisk teori er knyttet til kunnskapens mulighet til å frigjøre folk til å ta kontroll over eget liv og til å engasjere seg politisk for å endre samfunnet og fremme sosial rettferdighet. Tre stikkord presenteres som sentrale for kritisk teori: avsløring, frigjøring og sosial endring.
DEL 2 AV BOKA inneholder 7 kapitler med eksempler på kritisk refleksjon i praksis og refleksjoner over erfaringene.
* Kirsti Gjeitnes og Inger Marii Tronvoll skriver om refleksjonsgrupper i Nav.
* Kirstin Viggen og Mari Nordstrand skriver om bruk av kritisk refleksjon i veiledning ved hjelp av Lehmanns modell.
* Ann Christin Ekland Nilsen skriver om kritisk refleksjon og koordinatorrollen i tverrfaglig samarbeid, hvor en også brukte forumteater som tiltak.
* Solveig Sagatun skriver om makt i relasjonen tjenesteyter-bruker.
* Ragnhild Hansen skriver om å oppdage hvilke briller man har på og utfordringer knyttet til selvrefleksjon.
Gurid Aga Askeland, Elisabeth Mariann Oskarsen og Gudny Unhjem skriver avslutningskapitlet om holdninger og handlinger og bevisstgjøring gjennom kritisk refleksjon. De oppsummerer her også sine erfaringer med bruk av kritisk refleksjons prosjekter i en forskningsramme.
Refleksjonsbegrepet blir utdypet i innledningskapitlet. Det vises til Schøn og begrepet «dobbelsløyfe»-læring som foregår ved å stille kritiske spørsmål i kontrast til «enkeltsløyfe»-læring som foregår når en ukritisk lærer seg rutiner og prosedyrer i en organisasjon. Her kunne en etter min mening også rett og slett ha referert til fenomenologisk og hermeneutisk teori som er en grunnleggende teori for kvalitativ forskningsmetode og også for sosialt arbeid. Når poenget er å knytte forskning og sosialt arbeid sammen vil det være nyttig å bygge på felles vitenskapsteoretiske tilnærminger.
MAKT ER ET sentralt tema i boka. Innledningskapitlet understreker at utforskning av den sosiale praksis søker etter nye innfallsvinkler for å avdekke og forstå maktrelasjoner. Indekslista viser 10 treff på makt, ett treff på diskurs og ett treff på definisjonsmakt.
Maktbegrepet slik det framstilles i det første teorikapitlet er til dels misforstått og også noe uklart presentert. Det refereres her til Foucault, men forklares slik: «ein utøver makt som eit middel til å nå eit mål og til å få igjennom viljen sin sjølv der ein møter motstand» (side 29). Dette er Weber sin definisjon på makt, ikke Foucault sin maktforståelse. Denne misforståelsen er ikke ba
