- Det er litt av en reise jeg har vært med på!
Hun forteller om sin ferd inn i voldsforskningsfeltet. Fra oppveksten i en middelklassefamilie i Bærum til oppstarten av Norges første krisesenter på Alexander Kiellands plass i Oslo. Om studietiden på Blindern på 1980-tallet med sosiologi, sosialantropologi og kriminologi. Og om samarbeidet med noen av de største bautaene i norsk kriminologi. Hun er på fornavn med dem alle: Liv Finstad, Cecilie Høigaard, Kjersti Ericsson og Nils Christie.
- Det er mange minner som trenger seg på. Alt vi fikk til! sier Skjørten.
- Noe jeg tar med meg fra denne tiden, og som jeg ønsker å formidle til yngre generasjoner, er at man skal stå på hvis man har en idé man brenner for. Det spiller ingen rolle om man har penger eller innflytelse. Man må bare sette i gang og ikke gi seg.
Stolt og nostalgisk
Kilden intervjuer Skjørten kort tid etter at Oslo Krisesenter og Alternativ til vold - institusjoner som hun var sentral i etableringen av - har hatt jubileer. Hun snakker i utgangspunktet heller i «vi»-form enn i jeg-form. Setningen «vi fikk det til!» går igjen.
Skjørten innrømmer at hun er «stolt» og «nostalgisk» når hun tenker tilbake på hvor mye de fikk til med begrensede midler. Starten var et internasjonalt tribunal om forbrytelser mot kvinner som fant sted i Brussel i 1976.
- Her ble erfaringene med etableringen av det første krisesenteret i Europa presentert. Det ble opprettet et par år tidligere i Chiswick utenfor London, forklarer Skjørten.
Egentlig startet det som et kvinnehus for unge mødre. De følte seg isolerte i sin tilværelse som hjemmeværende og ønsket et felles møtested på dagtid.
- Men det tok jo ikke lang tid før de første mishandlede kvinnene kom med barna sine og ønsket å bli over natta eller lengre.
Siden engelske kvinner som «frivillig» forlot mann og hjem ikke hadde krav på offentlig bostøtte ble kvinnehuset raskt omformet til krisesenter. Kort tid etter ble flere titalls krisesentergrupper opprettet i England, og derfra spredte ideene seg snart til resten av Europa.
Det var en fantastisk tid hvor vi bygget luftslott som vi festet til bakken.
- De som deltok på tribunalet tok med ideen om krisesenter hjem til Norge og et par måneder senere ble Krisesentergruppa i Oslo opprettet, erindrer Skjørten.
Fra 1977 drev denne gruppa en krisetelefon for mishandlede og voldtatte kvinner. Erfaringene avdekket et stort hjelpebehov, og etter ett års drift fikk krisesentergruppa økonomisk støtte fra Sosialdepartementet og Oslo kommune til å åpne landets første krisesenter.
- Krisesentergruppa hadde behov for flere folk, og jeg meldte meg inn. Vi holdt til i femte etasje på Ila pensjonat på Alexander Kiellands plass, forteller Skjørten.
- Det var en fantastisk tid hvor vi bygget luftslott som vi festet til bakken.
Her, i gangene på Ila pensjonat, begynte ideen til hennes magistergradsavhandling om vold mot kvinner i parforhold å spire. På det tidspunktet var Skjørten godt i gang med kriminologistudiene som hun kombinerte med å sitte i vakta på krisesenteret. Da hun skulle velge tema for oppgaven virket det derfor opplagt å fordype seg faglig i skjebnene til de mange kvinnene hun traff der.
Pionerarbeid om voldtekt i parforhold
Magistergr
