Fagpressenytt

MYNDIGHETER og forskere anbefaler oss blant annet å spise mer grønnsaker, frukt, bær og grove kornprodukter, og mindre rødt og bearbeidet kjøtt, både av hensyn til helsen og klimaet. Ifølge Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) kan mesteparten av arealet med fulldyrket eng i Norge brukes til produksjonen av poteter og de viktigste grønnsakene. Forskning antyder også at dette kan øke selvforsyningsgraden vår. Samtidig finnes det driftsformer - for eksempel regenerativt landbruk - hvor husdyr er en del av et bærekraftig og helhetlig kretsløp. Kua kan jo dessuten omdanne gress til mat på arealer som ikke egner seg for dyrking av menneskemat. Fire av ti nordmenn svarte i undersøkelsen «Kjøttfrie spisevaner» at de av hensyn til miljø og klima i større grad burde erstatte kjøtt- og meieriprodukter med plantebaserte produkter. Kua og andre drøvtyggere beskrives av mange som klimaverstinger, både på grunn av vannforbruk, metanutslipp og arealbruk. Samtidig er det ingen automatikk i at plantemat er klimavennlig - all pløying av jorder frigjør karbon fra jorda og importert frukt og grønt fraktes over store avstander.
DISSE SPØRSMÅLENE FIKK PANELET SOM GIR SINE SVAR PÅ DE NESTE SIDENE:

1. Med innledningen foran som utgangspunkt - hvordan bør norsk landbruk se ut i 2050? Har vi genmanipulerte kuer og fôr i et teknolandbruk, økologiske småbruk med mindre besetninger av norske urferaser, eller er husdyrene ute av bildet?
2. Hvordan ser fremtidsmaten ut? Hva ligger på tallerkenen vår om 30 år?
3. Hva bør bønder, interesseorganisasjoner, myndigheter og det internasjonale samfunnet gjøre for å samles om en retning mot et bærekraftig landbruk og et sunt kosthold?
4. Hva er best - og hvorfor - lokalt, kortreist og sesongbasert kjøtt, eller langreist grønt? 1. Jeg håper og tror vi vil ta inn over oss de utfordringer vår klode står overfor i forhold til klimaendringer. Starter vi nå, kan vi i Norge øke sjølforsyningen vår på en bærekraftig måte. Vi kan produsere kjøtt og mjølk på mer gras og innmark og utmarksbeite. Vi bør gjøre oss mindre avhengig av importert kraftfôr, og vi kan gjerne øke andelen norskprodusert plantemat i kostholdet vårt.

2. Hovedutfordringen blir å lage og fordele nok mat til 9 milliarder mennesker. Vi får ti ganger så mye menneskenyttbare kalorier per dekar ved å dyrke plantemat og spise den sjøl enn å dyrke fôr til husdyra våre, på arealer som er egnet for matvekster. Så det bør bli mer plantemat i kostholdet og storfe og sau må vi holde på de ekte grasarealene.

3. Bli enig om at vilkårene for matproduksjon er svært forskjellig over hele kloden, og at det er helt nødvendig å ta utgangspunkt i de ressursene som man har i eget land. Som sagt over vil andelen planteprodukter øke, og det meste av dette kan og bør dyrkes i Norge.

4. Sjølforsyning er viktig, det gir trygghet for rein og god mat, og det er viktig i beredskapssammenheng. Derfor er det viktig å ha fokus på mest mulig matproduksjon på norske innsatsfaktorer. Og at vi spiser det kortreiste fra Norge i stedet for å importere samme type matvarer fra andre deler av verden.
1. Norsk landbruk anno 2050 tar miljø, klima, bærekraft og dyrevelferd på alvor, og produserer det vi har naturgitte forutsetninger for å produsere, uten å gå på bekostning av bærekrafthensyn. Norsk matproduksjon er mangedoblet og selvforsyningsgraden har økt betraktelig - fordi arealene utnyttes effektivt ved å produsere plantekost til menneskeføde, inkludert proteinvekster der vi har forutsetning for å produsere dette.

2. Om 30 år er husdyrprodukter erstattet med plantebaserte matvarer i alle former og farger. I stedet for å fly verden rundt besøker vi fjerne land gjennom plantebaserte retter fra alle verdenshjørner. Kjøtt er fremdeles tilgjengelig for de som måtte ønske dette