I «gode gamle dager» ville kanskje organiserte kriminelle, som Sicilias Cosa Nostra, plassert sine stjålne penger i eget lokalsamfunn. De ville kjøpt opp restauranter, byggefirmaer og andre bedrifter, og på denne måten hvitvaske pengene og samtidig ha kontroll over landsbyen.
I nyere tid kjenner imidlertid geografien ingen grenser når det gjelder å flytte skitne penger. Dette er noe som både organiserte kriminelle, kleptokratiske statsledere og tvilsomme finansakrobater vet å benytte seg av. Nigerias tidligere president Sani Abacha klarte å tilrøve seg mellom 2-5 milliarder dollar fra den nigerianske statskassen på 1990-tallet. Hvor havnet pengene? På bankkontoer i land som Luxembourg, Sveits, Jersey og Liechtenstein.
Dette er land som over lang tid har innrettet seg for å tiltrekke seg penger fra hele verden. Med en enorm finansnæring har flere av disse landene blitt søkkrike. I Luxembourg er BNP per innbygger over 100.000 dollar. Samtidig ser vi igjen og igjen at det er nettopp slike skatteparadiser som gjør storskala korrupsjon, skattetriksing og annen kriminalitet mulig. De er kundeservice-apparatet som står klar, når de korrupte trenger å flytte pengene sine. Likevel har de lenge fått fortsette relativt uforstyrret med sin virksomhet.
Rangerer landene
Dette er nå i ferd med å endre seg. Ett viktig steg har vært arbeidet med å identifisere hvilke land det er som tilbyr hemmelighold, og hvor stor betydning disse har. Og det fremste verktøyet som finnes for å gjøre dette er Financial Secrecy Index (FSI).
FSI er den eneste rangeringen som tar i
