Styreleder Ole Th. Holth holder styreleders tale til årsmøtet i Glommen. (Foto: Åsmund Lang.)
Styreleder Ole Th. Holth hadde en grundig gjennomgang av fjoråret i sin tale til årsmøtet, tirsdag 24. april. Han slo fast at Glommen Skog har et mål om å være førstevalget i sitt primærområde når industrien skal kjøpe tømmer, men at dette krever økt tilgang på entreprenørkapasitet og ressurser - altså hogstmoden skog. Han viste til at det gjennom hele 2017 hadde vært gode priser på gran skurtømmer, og at det i overgangen mellom 2017 til 2018 også oppsto et sug etter massevirke, som også bidro til å økte massevirkeprisene..
- Dette skapte nye muligheter, blant annet for en betydelig økning på opptil 30 % tynningshogst i våre områder, fortalte han. Administrasjonen kunne samtidig kunngjøre at prisene på gran massevirke vil bli økt ytterligere med 10-30 kroner og at furu massevirke vil få en prisøkning på 15-27 kroner fra 1. mai 2018.
- Hovedutfordringen nå ligger i å skaffe nok entreprenørkapasitet både for slutthogst og tynning, men her jobber vi med en oppbygging, og den siste redegjørelsen administrasjonen har gitt styret, tyder på at dette nå synes å være i vekst. Det er helt nødvendig, sa Holth.
Konkurranse og differensierte priser av tømmer er en gjenganger på nær sagt alle andelslagenes årsmøter. Ole Th. Holth kommenterte dette for Glommens del på følgende måte: - Glommen Skog har levd med konkurranse lenge og vi har tuftet vår drift på å være konkurransedyktige over alt der vi opererer. Likevel merker vi en stadig mer skjerpet konkurransesituasjon. Det må vi bare tåle, slo han fast, før han også ga noen betraktninger rundt Glommens prismodell.
- Vår modell er å operere med en fast grunnpris, som vi legger så høyt vi synes vi kan ut fra våre kontrakter med industrien, fraktrater og at også selskapet må ta ut en viss margin for å dekke våre administrative kostnader. Vi har et prinsipp om IKKE å subsidiere kjøp av tømmer i noen geografier med fra overskudd i fra andre områder der det er mindre konkurranse, som vi forsøke å leve opp til etter beste evne, sa han. Han slo også fast at Glommen har et overordnet mål om å øke sin markedsandel i de områdene de opererer.
Holth gikk deretter videre til å snakke om Moelven Industrier og Norske Skog. I Moelven eier Glommen Skog 29,1 prosent av aksjene og Holth fortalte at selskapet i 2017 kunne vise til et resultat før skatt på over 410 millioner kroner, og at styret i Glommen i den forbindelse har besluttet å gi sine andelseiere maksimalt utbytte på andelskapitalen, samt 11 kroner i etterbetaling på samhandel i 2017.
Når det gjelder Norske Skog, måtte også Holth slå fast at man fortsatt venter på en avklaring rundt det framtidige eierskapet, men overlot detaljene til Sven Ombudstvedt, som var invitert gjest til årsmøtet senere på dagen. Ombudstvedt er tidligere administrerende direktør i Norske Skogindustrier ASA, og i dag styreleder i det gjenværende datterselskapet.
Holth ga likevel en betraktning med på veien rundt framtidig eierskap i Norske Skog:
- Det som er viktig for oss i skogeiersamvirket er at vi får inn nye eiere som ønsker å videreutvikle fabrikkene i Norge og å finne nye produkter enn bare papir, som vi kan satse på i framtiden. Dette vil kreve store investeringer, så vi er helt avhengige av eiere som ønsker å ta en langsiktig rolle som industriutviklere, sa han.
Han viste i den forbindelse også til at skogeiersamvirket i 2017 etablert selskapet Norsk Skogkapital, som skal bidra til å gjøre skogeiersamvirket i stand til å kunne opptre samlet og å være en finansiell partner for framtidige industrietableringer i Norge.
Holth gikk deretter tilbake til å snakke om skog og tømmer. Et viktig prosjekt, som Glommen og Mjøsen Skog står sammen om, i fellesskap med Moelven og Norsk Virkesmåling, er å teste ut et nytt målereglement for tømmer. Dette har bidratt til å øke andelen sagtømmer betydelig. Det nye reglementet skal testes til og med første halvår 2018, og deretter eval
