AddToAny

Kognitiv aldring og demens ved schizofreni

Hovedbudskap • Kognitiv svikt ved schizofreni er vanlig og er stabil gjennom livet hos de fleste med sykdommen.
• En liten andel opplever progredierende kognitiv svikt med økende alder og utvikler demens.
• Livstilsfaktorer er av betydning for demensutvikling og fokus på disse kan forhåpentligvis bidra til å redusere risiko for demens ved schizofreni
Introduksjon
Schizofreni ble først beskrevet av den tyske tyske psykiateren Kraepelin, som omtalte lidelsen som Dementia Praecox (1). Han mente at kog- nitiv fungering ble forverret etter hvert som schizofrenilidelsen progredierte og, som navnet antyder, mente han at sykdommen førte til tid- lig demens. Symptomene ved schizofreni kan deles inn i positive og negative symptomer. De positive symptomene er for eksempel vrang- forestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyr- relser, mens eksempler på negative symptomer er at en person er følelsesmessig flat, likegyldig, gledesløs, mangler ansiktsmimikk og strever med konsentrasjonen. I tillegg er det vist at så mange som 75 prosent av de med schizofreni har redusert kognitiv funksjon på ett eller flere områder (2). Schizofreni er en sykdom som oftest rammer i ungdomstid eller tidlig i voksen- livet. Selv om sykdommen er relativt sjeldent forekommende får den store konsekvenser for den enkelte person og for samfunnet. Det er en hyppig årsak til at man faller ut av arbeid og får tidlig uføretrygd (3). Schizofreni er en sykdom som hos de fleste gir symptomer i perioder av livet. Til tross for at man har perioder med lettere eller ingen psykosesymptomer er det mange som syns det er vanskelig å arbeide. Den nedsatte evnen til å fungere i arbeidslivet skyldes til en viss grad kognitive vansker (4) .
De siste tiårene har forskning avdekket at de kognitive vanskene er til stede allerede når sykdommen oppstår, og at de kan prege hverdagen i stor grad (5). Man har imidlertid hatt lite kunnskap om hvordan den kognitive funge- ringen utvikler seg i et livsperspektiv og om det er økt risiko for å få demens ved schizofreni. I det følgende presenteres et subjektivt utvalg av studier som er gjort på dette området basert på relevans. For å begrense litteratur- listen omtales flere metaanalyser og oversiktsartikler. NKoogrnmisjaoln keor genn istaivm laelbderteingngelse som brukes om de mentale prosessene som inngår i tankevirksomheten vår. Kognitive funksjoner omfatter blant annet å tenke, huske, lære, gjenkalle, oppfatte og vurdere kunnskap eller informasjon om miljøet og å reagere på omgivelsene. Det er vanlig å bruke kartleggingsverktøy, som MMSE og klokketest i demensutredning ved alderspsykiatriske og geriatriske avdelinger for å vurdere om det finnes en kognitiv svikt, og om den progredierer over tid. Fagpersoner, som nevro- psykologer, kan ved hjelp av samtale, observasjon og bruk av nevropsyko- logiske tester gjøre en bredere vurdering av kognitiv funksjon. Det er flere måter å kategorisere de ulike kognitive funksjonene på. Innenfor schizo- freniforskning har man de siste årene forsøkt å samle seg om å bruke et testbatteri basert på konsensus fra MATRICS (Measurement and Treatment Research to Improve Cognition in Schizophrenia) (6), som er utarbeidet i USA. Det MATRICS-baserte testbatteriet kartlegger syv utvalgte kognitive kategorier (Tekstboks 1). Man har også inkludert et område som kalles sosial kognisjon, som undersøker evnen til å forstå og tolke sosial infor- masjon, oppfatte og tolke andres emosjonelle uttrykk og forstå og reagere i henhold til sosiale normer. For å finne ut om kognitiv fungering endrer seg over tid, for eksempel etter en periode med legemiddelbehandling eller ved aldring, er det nød- vendig å undersøke samme person flere ganger. Testene som inngår i dette batteriet skal i mindre grad være sensitive for læringseffekt, slik at man kan undersøke sam- me person flere ganger uten at det påvirker resultatene, men retesting vil nok alltid være forbundet med en viss grad av læring. Det er også utfordrende å måle rene alders- effekter med tanke på at alderdommen er for- bundet med sykdommer, som Alzheimers demens, Parkinsons, hypertensjon og diabetes, som kan påvirke hjernen og dermed kognitiv funksjon. Det er likevel gjort undersøkelser av selekterte og friske personer, som har vist at aldring er forbundet med visse forandringer.

Med unntak av prosesseringshastighet som synker gradvis gjennom hele voksenlivet, vil de fleste friske oppleve en stabilitet av kognitive funksjoner fram til 40-50 årsalder, før det til- kommer en gradvis reduksjon. Kognitive funk- sjoner som involverer godt innøvede oppgaver eller er kunnskapsbaserte er oftest bevart til sent i livet. Et eksempel på dette er språkkunn- skap og ordforråd. Det er verdt å nevne at sosial kognisjon og fokus på emosjonelle mentale aspekter vedvarer hos eldre (7).

Kognitiv utvikling og svikt ved
sPåchbaizkogrfurnennaiv Kraepelins beskrivelser av syk- domsprogresjon trodde man lenge at schizo- freni var en rent nevrodegenerativ sykdom. De første studiene som benyttet billedundersøkel- ser av hjernen støttet også den teorien. I 1976 publiserte Eve Johnstone en CT-studie av 18 menn med schizofreni, som viste nedsatt global kognitiv fungering, samtidig med forstørrede hulrom (hjerneventrikler), som tydet på reduk- sjon av hjernestruktur og -funksjon (8). At schizofreni gir en form for tidlig demens eller fører til tidlig eller akselerert aldring, kan også være en plausibel teori med tanke på andre for-
Gå til mediet

Flere saker fra Demens & Alderspsykiatri

Ahhjonesgmsdt,eoonggnbaeønsrgåskrtabsraytrmleegpggtroeumspfpeoerrneå.
Npogaæskireuhnlettutesrrr. ommemd deet mbleenest nsytettdinånbhliokldje.
Behovet for eldreomsorg antas å øke sterkt de neste årene. Utviklingen må møtes. Inspirasjon hentes i inn- og utland, og generasjonsbygging er et stadig hetere tema.
Med egen skytebane og en hær av frivillige tar Hægelandsheimen omsorgssenter sikte på en innertier i personrettet omsorg.

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt