Det var små løgner knyttet til en sak om Heinekens satsing i Tunisia som vekket hans nysgjerrighet for det multinasjonale selskapet med nederlandske røtter.
- Når de løy om fillesaker, hvordan var det da med de viktige tingene. Jeg ønsket ikke å henge ut Heineken, men bruke dem som eksempel på hvordan store selskaper jobber i Afrika. I boka viser jeg at en aktør som er hyllet for god forretningsskikk også kan være involvert veldig kontroversielle forretninger. At dette står i sterk kontrast til det Heineken selv fremhever, sier Olivier Van Beemen.
Etter tre års arbeid i elleve afrikanske land publiseres Heineken in Africa snart på engelsk. I boka hevder journalisten at øl-giganten har unndratt skatt og vært delaktig i korrupsjon i flere land. Van Beemens avsløringer har skapt debatt både i den nederlandske nasjonalforsamlingen og i Europaparlamentet. Når Bistandsaktuelt møter ham er han invitert til Oslo for å bidra med sin kunnskap til Foruts kampanje Oljefondet ut av alkoholindustrien.
Alkohol hindrer utvikling i Afrika
Oljefondet, eller Statens Pensjonsfond Utland (NBIM) har investert rundt fem milliarder kroner i Heineken.
- Medskyldige i overgrep
Van Beemen argumenter i boka for at selskapet har samarbeidet med flere totalitære regimer i sin jakt på markedsandeler i det afrikanske ølmarkedet.
- Et veldig godt eksempel er samarbeidet med myndighetene i Burundi. Heineken eier 60 prosent av bryggeriselskapet med monopol i landet og regimet eier 40 prosent. Det betyr at store deler av inntektene går direkte til myndighetene i et land der menneskerettighetssituasjonen er virkelig ille. Landets økonomi er så liten og Heineken - med mineralvann og ølsalg - er så store at selskapet alene står for 10 prosent av hele økonomien og 30 prosent av landets skatteinntekter.
- Med så store skatteytelser bidrar de vel?
- Jo, det kan du si. De bidrar til landets budsjetter, men i Burundi der regimet i stor grad står for overgrepene, er situasjonen spesiell. Skatten fra Heineken bidrar til å opprettholde systemet; blant annet lønninger til politi og militære som begår overgrep mot sivilbefolkningen. Med medeierskapet i bryggeriselskapet knytter dette Heineken helt direkte til regimets overgrep, sier Van Beemen:
- Jeg må være litt varsom når jeg uttaler meg, men ifølge FN-prinsipper kan man sannsynligvis argumentere for at Heineken er medsammensvorne til regimets menneskerettighetsbrudd.
- Du hevder Heineken var involvert i folkemordet i Rwanda, og begrunner det med at øl selskapet solgte ble brukt for å berolige drapsmenn etter massedrapene og også til å gjøre dem mer aggressive og voldelige. Er dette en rettferdig analyse?
- Jeg skriver at Heineken var mer direkte involvert enn det som er kjent frem til nå, det er litt mer nyansert formulert enn spørsmålet ditt, men poenget er at på begynnelsen av nitti-tallet var ølsalget rekordhøy i Rwanda. Mye ble solgt til militæret og ble blant annet gitt soldater for å motivere dem.
Van Breemen sier hans research viser at øl spilte en viktig rolle også under folkemordet, for de som drepte sine landsmenn.
- Jeg sier ikke at drapstallene hadde vært lavere om ikke Heineken hadde solgt øl, men at alkoholkonsum spilte en vesentlig rolle under folkemordet og at Heineken bidro sterkt til at etterspørselen etter øl ble møtt.
Journalisten fremhever at øl var et status-produkt i Rwanda på den tiden og at mange hutuer fikk drikke så mye de ville av det lokale ølet Primus etter drap på tutsi-minoriteten. Han mener det var en slags premie.
- Mange var også beruset under drapsraidene. Vanlige mennesker dreper ikke sine naboer med machete sånn helt uten videre. Det er klart at det var tradisjonelle drikker og også narkotika involvert, men at mange drakk øl er helt sikkert. Heineken hadde monopol på ølsalget og på tross av at de visste at øl ble brukt på denne måten, holdt de produksjonen og distribusjonen gående.
- Under borgerkrigen i Angola ble det rapportert at bryggerier var blant de siste som fortsatte sin virksomhet, og i DR Kongo har lastebiler som fraktet øl inn i konfliktsonen blitt
